Lærdommer fra Froland

Skogbrannen i Froland i fjor sommer bidro til at vi så hvordan skogbrannberedskapen kunne forbedres. I år er vi bedre rustet til å møte faren.

I etterkant av fjorårets skogbranner ble det nedsatt et utvalg som så på håndteringen av brannene. Utvalget ble ledet av fylkesmann i Hedmark, Sigbjørn Johnsen, og foreslo en rekke tiltak for å styrke skogbrannberedskapen. Blant forslagene var at kommunene må samarbeide bedre, beredskapen må trappes opp når faren for skogbrann øker, og brannmannskapene må ha en ledelse som kan håndtere et stort mannskaps- og ressursapparat. Disse forslagene er nå blitt omsatt i handling.

Innsats ved slukking av skog- og utmarksbranner er i utgangspunktet et kommunalt ansvar. Derfor har regjeringen fått på plass en egen lov om kommunal beredskapsplikt, som slår fast at kommuner plikter å kartlegge hvilke hendelser som kan inntreffe, og hvordan slike hendelser skal møtes. Samtidig har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomført en særskilt tilsynsaksjon med kommunenes skogbrannberedskap. Flere kommuner ruster seg nå til å møte skogbranner bedre, blant annet gjennom økt kommunalt samarbeid, slik skogbranngruppa anbefalte.

Brannvesen over hele landet har også gjort en god jobb med å gå gjennom sin egen skogbrannberedskap, og flere brannvesen, for eksempel Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS, har tatt initiativ til å gjennomføre "grunnkurs" i skogbrann for sine tjenestemenn. I tillegg har DSB styrket sin skogbrannkompetanse og avholdt en rekke kurs og seminarer om temaet over hele landet.
Med andre ord har myndighetene på alle nivåer gått gjennom sin skogbrannberedskap. Samtidig er det viktig at det er en god dialog mellom stat/kommune og skogeierne. Her er kontaktutvalget for skogbrann viktig som et møtepunkt mellom myndighetene og private aktører. Jeg har nettopp avholdt et møte med skogeierforeningen og forsikringsselskapet Skogbrand, som begge er med i kontaktutvalget, for å diskutere hvordan de ser for seg oppfølgingen av skogbrannrapporten og hvordan de kan bidra til å forebygge at skogbrann inntreffer.

Som brannen i Froland viste, må staten være i stand til å yte bistand i de tilfeller hvor skogbranner får et mye større omfang enn hva den lokale beredskapen kan håndtere. Derfor har vi i 2009 videreført ordningen med å ha et stort brannhelikopter i fast beredskap om sommeren, fra 15. april til 15. august. Ordningen er blitt mer fleksibel enn tidligere - derfor har vi mulighet til å kunne sette inn flere helikoptre når skogbrannfaren er stor.
DSB har også innført en egen lederstøtteordning som kan bistå lokale brannvesen med skogbrannfaglig kompetanse hvis det skulle være nødvendig. Lederstøtteordningen har en egen vaktordning og omfatter Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS, Drammensregionenes brannvesen IKS og Skien brannvesen.

Myndighetene må være beredt hvis store skogbranner skulle inntreffe igjen. Men vi har alle et ansvar - et ansvar for å respektere forbudet mot å gjøre opp åpen ild i skog og mark, og ellers være forsiktige når vi ferdes i skog og mark i skogbrannsesongen.