Ny utlendingslov

Ved årsskiftet trår den nye utlendingsloven i kraft. Den nye loven tydeliggjør hvem som har rett til beskyttelse i henhold til våre internasjonale forpliktelser og strammer inn adgangen til familieinnvandring. Den har også et større fokus på barns situasjon enn tidligere regelverk har hatt.

I den nye utlendingsloven går det klart fram at Norges folkerettslige plikt til å gi beskyttelse til personer på flukt ikke bare reguleres av FNs flyktningkonvensjon. Også andre konvensjoner, som for eksempel den europeiske menneskerettskonvensjon, forbyr å sende noen tilbake til umenneskelig behandling. Det er dette som ligger til grunn for at den nye loven har et videre flyktningbegrep enn dagens lov. Dermed blir det klarere at mange av dem som i dag innvilges oppholdstillatelse etter bestemmelsen om sterke menneskelige hensyn, egentlig flykter fra overgrepsfare i hjemlandet og har krav på internasjonal beskyttelse. De nye reglene innebærer imidlertid ikke at det vil bli lettere å få opphold på grunnlag av en asylsøknad enn i dag.

Utenom beskyttelsestilfellene, vil det være saker hvor det er så tungtveiende humanitære hensyn at loven må åpne for å innvilge oppholdstillatelse. Regjeringen har derfor valgt å videreføre en bestemmelse om at det kan innvilges oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn. Samtidig har vi gitt klart uttrykk for at det ikke er noen farbar vei å innvilge oppholdstillatelse til vesentlig flere av dem som lykkes å ta seg til Norge enn det vi gjør i dag.

Hvorfor? For det første ville dette ikke være et virksomt tiltak for å løse problemer i de deler av verden som asylsøkere reiser fra. Det sentrale virkemiddel for norske myndigheters innsats i forhold til vanskeligstilte befolkningsgrupper i den tredje verden, er bistandspolitikken.

For det andre er det nødvendig å harmonisere norsk praksis med praksis i andre europeiske land, fordi en egen norsk politikk på dette området sannsynligvis ville ha en pull-effekt som ville føre til at man raskt måtte reversere en slik praksis. Den nye loven presiserer uttrykkelig at innvandringsregulerende hensyn kan tillegges vekt når man vurderer om det er grunnlag for opphold på humanitært grunnlag. Regjeringen har allerede gjennomført en rekke tiltak for å stramme inn praksis når det gjelder opphold på humanitært grunnlag, og har også signalisert at det kommer nye tiltak for å heve terskelen ytterligere.

Sammen med økt asyltilstrømning, har omfanget av familieinnvandring økt kraftig de siste åra. Regjeringen har nå strammet inn vilkårene for oppholdstillatelse på dette grunnlaget, blant annet ved å innføre strengere krav til sikret underhold. Dette er gjort dels ut fra integreringsmessige hensyn, dels ut fra hensynet til å motvirke tvangsekteskap, og dels for å redusere tilstrømningen av asylsøkere uten beskyttelsesbehov.

Det innføres også et nytt vilkår om at den som skal hente ektefelle fra utlandet må ha fått innpass i samfunnet gjennom minst fire års arbeid eller utdanning i Norge, blant annet dersom vedkommende selv har fått opphold på grunnlag av en asylsøknad. Søkere som er barn er unntatt fra dette kravet.

Den nye loven innebærer at vi har fått en bred politisk gjennomgang av hele utlendingsfeltet – og det er bra, fordi det gir politikken legitimitet. Det er spesielt viktig at den legger økt vekt på barns rettssikkerhet. Det er blant annet presisert at terskelen for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag skal være lavere for barn enn for voksne. Det er også viktig at reglene om utvisning av utlendinger som begår kriminelle handlinger blir ytterligere skjerpet gjennom den nye loven. Loven gir også noe videre adgang for politiet til å benytte tvangsmidler i utlendingssaker.

Med den nye loven i bunnen skal Norge fortsatt føre en rettferdig asylpolitikk, der hensynet til dem som trenger beskyttelse veier tyngst.