Rett hjelp, til rett tid, til rett pris

Vi ser en stadig økende etterspørsel etter advokatbistand. Mange flere enn før opplever at de trenger juridisk hjelp til å løse store og små livsproblemer.

Derfor er et av grepene i Regjeringens nye melding om rettshjelp tilbud om inntil én time gratis advokatbistand for alle.

Siden 2002 har flere kommuner kunnet gitt sine innbyggere tilbud om en gratis konsultasjon med advokat fra kommunenes egne lokaler. Ordningen er gradvis blitt utvidet og omfattet i 2008 24 kommuner. Prosjektet finansieres av Justisdepartementet, som også har tatt initiativ til å utvide ordningen ytterligere i 2009. Blant andre har alle kommuner i Rogaland fått tilbud om deltakelse.

Tromsø kommune deltar i ordningen. Vi har høstet svært gode erfaringer med prøveprosjektet.

Det viser seg at så mange som to tredjedeler av de som henvender seg får løst problemet sitt, og at dette gjerne gjøres i løpet av en halvtime. Det er naturlig å bygge videre på disse gode erfaringene nå som fremtidens rettshjelpsordning skal diskuteres.

Flere får rettshjelp
Regjeringen la forrige uke frem en ny melding om rettshjelp som vil føre til at mange flere vil få hjelp, mot en egenandel de klarer å betale.

Til tross for at etterspørselen etter juridisk bistand har økt, er det kostbart for mange å skaffe seg den hjelpen de trenger.

Og loven setter i dag strenge grenser for hvem som kan få offentlig støtte til advokat. Det er kun de med aller lavest inntekt som har rett til offentlig rettshjelp, og støtten gjelder bare i saker som antas å være særlig støtteverdige.

Vi ønsker ikke at noen skal gå glipp av lovfestede rettigheter fordi de ikke har råd til juridisk bistand.

De med lavest inntekt skal fortsatt slippe å betale egenandel. Og en utvidelse og videreføring av prøveprosjektet med én gratis time med råd og veiledning til alle - uavhengig av inntekt - vil bidra til at flere konflikter kan bli løst før de kommer til rettsapparatet.

Etterspørselen etter juridisk bistand har økt, samtidig med at samfunnet har blitt mer komplisert. Dette har sammenheng med internasjonaliseringen og den utviklingen som Makt- og demokratiutredningen kalte rettsliggjøring. Siden 1990-tallet har vi fått en rekke nye lover som rettighetsfester behovet for helsetjenester, velferd og utdanning.

Flere trenger hjelp
Mange av de nye rettighetslovene har bidratt til økonomisk og sosial utjevning. Men de har også ført til at flere trenger hjelp til å orientere seg i lovverket og til å løse ulike typer saker.

Og det er ingen grunn til å tro at etterspørselen vil avta, for internasjonaliseringen og rettsliggjøringen er dype og permanente utviklingstrekk i det norske samfunnet. Vi må derfor finne bedre ordninger som gjør at flere kan få den hjelpen de trenger.

Vi står i et dilemma: På den ene siden ønsker vi at alle skal ha mulighet til å skaffe seg juridisk hjelp, uavhengig av inntekt. Derfor har vi en ordning i dag der samfunnet bidrar til å betale advokatutgifter for dem med lavest inntekt.

På den annen side har det blitt slik at stadig flere ønsker å løse et økende antall problemer ved hjelp av advokat. En utvidelse av rettshjelpstilbudet kan føre til at problemet forsterkes.

En ubegrenset adgang til juridiske tjenester kan være med på å drive rettsliggjøringen videre, ved at stadig flere konflikter forsøkes løst på juridiske arenaer – uten at jeg er sikker på om resultatet blir bedre av den grunn.

Førstelinjen
Derfor vil regjeringen etablere en juridisk informasjons- og rådgivningstjeneste - en førstelinjerettshjelp – der alle får rett til én time gratis førstegangskonsultasjon hos advokat eller rettshjelper. Her vil det bli avklart om en faktisk har et juridisk problem eller ikke, og ved behov få en henvisning videre – enten til rettshjelpsordningen eller til andre rådgivnings- eller konfliktløsningstilbud. En del av de enkleste juridiske problemene vil kunne bli løst på stedet.

Hjelp til rimeligere salær
Regjeringen vil utvide inntektsgrensene for å få rettshjelp utover førstegangskonsultasjonen, og gi flere tilgang til advokatbistand etter den offentlige salærsatsen (makspris). 

Samtidig må en del belage seg på å dekke deler av utgiftene selv - som i dag. Egenandelenes størrelse (opptil 90 prosent) skal følge den enkeltes økonomi. De som tjener mye vil måtte betale en større andel, mens de som tjener minst fortsatt skal slippe å betale egenandel.

Maksprisen på advokatsalæret vil gjelde både for den delen som dekkes av det offentlige og for den delen som den enkelte må betale selv.

Mer fleksibilitet
Både som justisminister og som advokat har jeg ofte fått høre at rettshjelpsordningen er for firkantet. Mange mener for eksempel det er urettferdig at personer som befinner seg like under gjeldende inntektsgrense kan få dekket alle utgiftene til rettshjelp, mens de som ligger rett over ikke får dekket noe.

Jeg er enig i at en fast inntektsgrense kan slå urettferdig ut. Vi trenger mer fleksible vilkår ved vurderingen av om det skal innvilges bistand, og den enkelte husholdnings reelle økonomi bør i større grad være avgjørende. Derfor vil vi at det tas hensyn til tyngende utgifter folk har, som for eksempel utgifter knyttet til barn eller utgifter i forbindelse med sykdom.

Fremtidens rettshjelp
Den offentlige rettshjelpsordningen får nå i et videre perspektiv enn tidligere.  Jeg tror oppmerksomhet om tidligere konfliktløsning, større medvirkning fra partene og større grad av koordinering med det øvrige rådgivnings- og konfliktløsningstilbudet vil bidra til at vi får en bedre rettshjelpsordning i fremtiden. Målet for fremtidens rettshjelp er at alle skal få rett hjelp til rett tid.