Rydde i eget hus

Straffeloven: Dagbladet beskylder meg på lederplass sist fredag for å lefle med høyresidens argumentasjon om lengre straffer og for ikke å ha fokus på straffens innhold. Jeg kunne ikke følt meg mindre truffet. I hele min tid som justisminister har jeg vært opptatt av straffens rehabiliterende innhold. Men for å styrke den alternative tenkningen er det viktig at vi først rydder i eget hus. Det er nødvendig, for å få på plass den kapasiteten som det alternative sporet krever. Derfor har regjeringen sett det som viktig å bygge ned soningskøen, få på plass DNA-reformen, øke kapasiteten i politiet gjennom å utdanne flere politifolk og på å uttransportere asylsøkere som oppholder seg ulovlig i Norge.

Det er ingen motsetning mellom å rydde i eget hus og å tenke alternativt – tvert imot. Det går en klar linje fra Inger Louise Valles kriminalmelding fram til kriminalomsorgsmeldingen som regjeringen la fram i fjor høst. Den inneholder en rekke tiltak som skal hjelpe lovbrytere over i et vanlig liv uten kriminalitet. Regjeringen er i ferd med å få tilbudene på plass.

Mange tar i dag gode eksamener etter god skolegang i fengslene. Vi har etablert undervisningstilbud i alle fengsler og disse skal videreutvikles. Vi har opprettet rusmestringsenheter i ni fengsler og to nye kommer på plass til neste år. Det satses sterkt på å hjelpe innsatte med å skaffe sin egen bolig. Og vi er i ferd med å få et bedre samarbeid med NAV, slik at flere skal være sikret jobb når de er ferdig med soningen.

Alle som har fulgt med i timen, vil også vite at regjeringen er opptatt av å øke bruken av alternative soningsformer. Følgen er at langt flere enn før blir dømt til samfunnsstraff. Vi har også lagt til rette for økt bruk av konfliktråd og andre alternative reaksjonsformer, fordi dette gir større sjanse for å få lovbrytere tilbake til samfunnet. Hvor er Dagbladet?

Dagens straffelov ble vedtatt i 1905 og ble utformet av – og for – menn. Regjeringen gjennomfører nå en vridning i strafferetten, til i langt større grad å ta på alvor de kriminalitetsformene som først og fremst rammer kvinner og barn. I den nye straffeloven øker vi straffene for vold, drap og mishandling i nære relasjoner. Samtidig etablerer vi barnehus over hele landet og et sivilt spor ved siden av strafferetten, der konfliktløsning, rehabilitering og i noen tilfeller forsoning kan være utfallet.

Den nye straffeloven vil ikke tre i kraft før tidligst i 2012. Til tross for Stortingets klare signal har Høyesterett lagt til grunn at straffenivået først kan økes gradvis og ikke fullt ut og straks. Et enstemmig storting er imidlertid utålmodig og ønsker at domstolene skal gjennomføre straffeskjerpingen nå. Derfor vil regjeringen fremme et lovforslag for Stortinget i januar slik at endringen kan skje umiddelbart. Dette er lovgivers og landets øverste demokratiske organs soleklare rett.

Jeg er ikke imponert over høyresidens argumentasjon. Vi må kunne ha flere tanker i hodet på en gang. Det er først og fremst en sosialdemokratisk øvelse.