Skogbrannberedskapen er bedret

Nationen skriver på lederplass mandag 6. juli at den kommunale skogbrannberedskapen er "for dårlig". Det er ikke riktig. Skogbrannen i Froland i fjor sommer bidro til at vi så hvordan skogbrannberedskapen kunne forbedres. I år er vi bedre rustet til å møte faren.

Et utvalg ledet av fylkesmann Sigbjørn Johnsen foreslo en rekke tiltak for å styrke skogbrannberedskapen. I kjølvannet av utvalgets rapport har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) denne våren gjennomført en ekstraordinær tilsynsaksjon hvor 102 brannvesen er bedt om å dokumentere sin skogbrannberedskap. Resultatene gjennomgås nå, og DSB vil følge opp kommunene for å styrke skogbrannberedskapen.

Det er ikke dermed sagt at manglende dokumentasjon betyr at brannvesenet er uforberedt. Det generelle inntrykket er at de fleste brannvesen er utstyrt for og forberedt på å håndtere en skogbrann. Dessuten har flere brannvesen på eget initiativ forbedret sin skogbrannkompetanse. For eksempel har Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS har gjennomført to tre dagers ”grunnkurs” i skogbrann i juni – det første på Sønsterud skogskole og det andre ved Torpomoen i Hallingdal. DSB har også gjennomført tre kurs om temaet på landsbasis.

Jeg mener imidlertid at det er viktig at brannvesen over hele landet har dokumenterte beredskapsplaner. Derfor vil DSB følge opp sin tilsynsaksjon med å kreve at alle brannvesen skal dokumentere sin beredskap skriftlig.

Flere av de andre tiltakene foreslått av skogbrannutvalget er også allerede gjennomført eller under oppfølging. Blant annet har regjeringen fått på plass en egen lov om kommunal beredskapsplikt, og flere kommuner har begynt å samarbeide om beredskapen for å være bedre rustet til å møte skogbrannfaren. DSB har innført en egen lederstøtteordning som kan bistå lokale brannvesen med skogbrannfaglig kompetanse hvis det skulle være nødvendig. Lederstøtteordningen omfatter Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS, Drammensregionenes brannvesen IKS og Skien brannvesen. Dessuten fokuserer regjeringen på å ha en god dialog med skogeierne – for eksempel avholdt jeg nylig et møte med skogeierforeningen og forsikringsselskapet Skogbrand for å diskutere hvordan de kan bidra til å forebygge at skogbrann inntreffer.

Brannen i Froland viste at staten må være i stand til å yte bistand i de tilfeller hvor skogbranner får et mye større omfang enn hva den lokale beredskapen kan håndtere. Derfor har vi i 2009 videreført ordningen med å ha et stort brannhelikopter i fast beredskap om sommeren, fra 15. april til 15. august. I tillegg har vi mulighet til å sette inn flere helikoptre når skogbrannfaren er stor, noe vi nylig gjorde: De siste ukene har vi hatt det to brannhelikoptre i beredskap. Nå har været endret seg i Sør-Norge slik at skogbrannfaren er noe annerledes enn for en uke siden.

Det er positivt at Nationen retter søkelyset mot skogbrannberedskapen nå om sommeren. Men det er viktig ikke å svartmale situasjonen. Vi lærte mye av de omfattende skogbrannene i fjor sommer. Nå er vi på rett vei mot å gjøre skogbrannberedskapen bedre.