Soningskøen borte

De viktigste målene i kriminalomsorgen har vært å fjerne soningskøen og bedre innholdet i soningen. Nå er soningskøen så å si borte. 

I Buskerud, Vestfold og Telemark var det i begynnelsen av august 49 ubetingede fengselsdommer i kø. Helt i null vil ikke køen gå, fordi det ofte er behov for særskilte vurderinger av enkelte domfelte og tilpasninger av soningsopplegg. Samtidig er det viktig å opprettholde et visst minimumsbelegg i fengslene av hensyn til en effektiv ressursutnyttelse. På landsbasis var køen av ubetingede dommer under 340, mens det tilsvarende tallet for tre år siden var omlag 2.800. Det betyr at soningskøen er avviklet. De som jobber innen kriminalomsorgen leverer godt!

Hvorfor er det så viktig at soningskøen nå er borte? Fordi det betyr at den som har begått et lovbrudd kan sone sin straffereaksjon umiddelbart etter domfellelse. En rask reaksjon er viktigere enn en streng reaksjon - det bidrar til bedre rehabilitering og lavere tilbakefall til ny kriminalitet.

Flere plasser. Den viktigste årsaken til at soningskøen er borte, er at vi har etablert nærmere 400 nye fengselsplasser i denne regjeringsperioden. Vi har også økt bruken av alternativer til fengselsstraff – som elektronisk kontroll – og styrket friomsorgskontorene.

I tillegg er vi nå i gang med å bygge det som skal bli framtidas fengsel - et helt nytt fengsel i Halden. Når det står klart til bruk våren 2010 med 251 nye plasser, vil det bidra til å sikre nok fengselskapasitet og varetektskapasitet i Østlandsområdet.  Fengselet vil inneholde besøksleilighet og familiebesøksrom, slik at de innsatte kan ha kontakt med barn og familie. I Halden fengsel vil de som soner få mulighet til å utvikle en tilværelse som ligner et vanlig liv. De vil bo og arbeide – eller gå på skole – i ulike bygninger. Og de vil få hjelp fra offentlige etater og frivillige organisasjoner til å forberede livet sitt etter soning. 

De nye fengselsplassene betyr at vi frigjør plass og kan avvikle ugunstige ordninger som ble innført under den forrige regjeringen. Nå soner fangene lenger. Vi har fjernet ordningen med fremskutt løslatelse, som ble innført under den høyredominerte Bondevik-regjeringen for å frigjøre plass i fengslene. Vi avviklet dette tiltaket fra og med 1. juni i år, fordi det ikke er nødvendig lengre. De mange nyopprettede fengselsplassene vil sørge for å holde køen nede i tiden framover. I fjor avviklet vi også ordningen med dublering på cellene, som betyr at to innsatte deler en celle som normalt er beregnet på en person.

I tillegg er det viktig at utenlandske innsatte raskere kan overføres til soning i hjemlandet. I 2008 ble 12 domfelte overført til soning i hjemlandet og i første halvår av 2009 er 13 overført. En arbeidsgruppe med representanter for utlendingsmyndighetene, politiet og kriminalomsorgen har utarbeidet nytt regelverk og effektivisert rutinene slik at man får en hurtigere behandling av sakene og slik at flere kan overføres til soning i hjemlandet. Dette arbeidet har høy prioritet.

Alle som er idømt fengselsstraff får nå adgang til å starte soningen umiddelbart. Dette innebærer at den domfelte får bedre mulighet til å sone på et tidspunkt som passer, samtidig som det bidrar til å fylle ledig kapasitet i fengslene. Forutsetningen er at kriminalomsorgen har mottatt dommen til fullbyrdelse fra politi/påtalemyndighet, og at den domfelte er villig til å reise til et fengsel som ligger langt fra hjemstedet.

Rehabilitering. Alle som gjennomfører fengselsstraff i Norge skal før eller senere tilbake til samfunnet. Derfor må vi gjør alt vi kan for at de straffedømte er i stand til å leve et vanlig liv uten kriminalitet når de kommer ut. Og forberedelsene til dette må foregå inne i selve fengselet. Ved løslatelsen er det for sent å begynne å tenke på bolig, skole og jobb, da må dette være på plass!

Vi vet at to tredjedeler av de som sitter i norske fengsler er bostedsløse. Cirka 60 prosent har et rusmiddelproblem når de starter soning. De har også ofte psykiske lidelser og høyt tilbakefall til kriminalitet.  Mange mangler utdanning og jobb. Dersom vi skal klare å hjelpe de innsatte over i et nytt liv uten kriminalitet, må vi gjøre noe med disse store levekårsproblemene.

Regjeringen har derfor sørget for at det i dag finnes utdanningstilbud i alle landets fengsler. Vi har opprettet rusmestringsenheter i tre fengsler for å styrke rehabiliteringen av innsatte med rusproblemer, og seks nye kommer på plass før nyttår. Og vi har satset sterkt på å hjelpe de innsatte med å skaffe sin egen bolig. Det er et mål at fengslene skal inngå forpliktende samarbeid med alle kommuner for å skaffe innsatte bolig ved løslatelse. Ved utgangen av 2009 skal alle fengsler dessuten ha et bibliotektilbud.

Når soningskøen nå er avviklet, får kriminalomsorgen bedre muligheter til å arbeide med rehabilitering. Dette vil bidra til å redusere tilbakefallet til ny kriminalitet og gi økt trygghet for alle.