Stjålet identitet

Skjerpet straff kommer. Tenk deg at du mottar et brev i posten om at du er blitt kredittvurdert. Du undersøker hvorfor, og finner ut at noen har kjøpt åtte mobiltelefoner i ditt navn.

NRK sendte nylig et intervju med en mann som har opplevd nettopp dette. Skattekortet hans var blitt borte i posten to år tidligere, og er trolig blitt brukt til å bestille varer og tjenester i mannens navn. Han deler dessverre opplevelsen med stadig flere nordmenn.

Regjeringen ønsker nå å stanse denne type adferd, og skjerper strafferammen for identitetstyveri med bot eller fengsel i inntil to år.

Økende omfang.
Såkalt identitetstyveri er blitt en stadig mer velkjent form for kriminalitet. En stjålet identitet kan knytte seg til navn, fødselsnummer, organisasjonsnummer, e-postadresse og andre opplysninger som – alene eller sammen med annen informasjon – kan identifisere en person eller et selskap. Også webadresser og innholdet på en nettside kan brukes.

Navn eller fødselsnummer kan brukes til å kjøpe tjenester, bestille varer, ta ut penger eller få tilgang til et møte som man ellers ikke hadde hatt tilgang til. Dette er et økende problem som skaper stor usikkerhet og store problemer for ofrene, som ofte står igjen for å betale regningene.

Misbruk av andres identitet, og bruk av falsk eller forfalsket identitet, er ulovlig også etter dagens straffelov, og rammes av bestemmelser om bedragerier, falsk forklaring osv. Identitetstyveri er imidlertid ikke definert i loven i form av et eget straffebud i dagens lovgivning.

Et eget straffebud.
Dette mener Regjeringen at det nå er behov for. Derfor har vi laget en egen bestemmelse i den nye straffeloven som ble lagt frem i desember, som fastsetter straff for den som «opptrer med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet».

I tillegg omfatter bestemmelsen også den som uberettiget «setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis». Handlingen er bare straffbar dersom målet er å oppnå en uberettiget vinning for seg selv eller en annen, eller å påføre en annen ulempe eller tap.

Sterkere vern.
Identitetstyveri kan krenke menneskers integritet og sikkerhet uavhengig av om den rent faktisk fører til videre lovbrudd. Det vil også være enklere å bevise identitetskrenkelse enn den fullbyrdede bedragerihandlingen. Gjennom bestemmelsen om identitetskrenkelse vil Regjeringen lage et enda sterkere vern om enkeltmenneskers og virksomheters integritet og sikkerhet i et samfunn som er stadig mer sårbart med hensyn til informasjonsutveksling og sikker identifisering.