Kronikk i Svalbardposten 17. april 2009
Vi satser på Svalbard
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Justis- og politidepartementet
Tale/innlegg | Dato: 17.04.2009
Regjeringen vil fortsette å utvikle et robust familiesamfunn i Longyearbyen. Det slås fast i stortingsmeldingen om Svalbard som jeg legger frem i dag.
I januar 2006 har jeg mitt første møte med Svalbard. Svalbardskatten er satt opp, og et demonstrasjonstog venter på meg når jeg lander på flyplassen. Den første jeg møter er Karin Mella, som sier: ”Vi har tru på dæ.”
Det som da slo meg, var engasjementet og gløden – noe som også kom til utrykk gjennom folkemøtet på Huset samme kvelden. Dette engasjementet har fulgt meg gjennom hele min periode som statsråd for Svalbard, og har også preget det åpne forholdet til befolkningen der. Gjennom arbeidet med stortingsmeldingen har denne kontakten vært god, og vi har blant annet gjennomført workshops på Svalbard for å involvere lokalbefolkningen i meldingsarbeidet.
Stø kurs – med tydelig miljøprofil
Svalbardmeldingen legger en overordnet ramme for utviklingen fremover som vil følges opp i de årlige statsbudsjetter. Regjeringen staker ut en fortsatt en stø kurs i svalbardpolitikken. Det legges opp til en fortsatt stabil og forutsigbar myndighetsutøvelse og forvaltning av øygruppen. Miljøet legger de overordnede rammene for utviklingen på Svalbard. Denne meldingen har også en god og tydelig miljøprofil. Samtidig er svalbardpolitikken kompleks – den består av mange hensyn som skal kombineres og danne en samlet helhet.
God samfunnsutvikling
Vi skal ha en fortsatt god samfunnsutvikling på Svalbard. For Longyearbyen innebærer dette å bygge videre på de grep som er gjort blant annet gjennom opprettelsen av Longyearbyen Lokalstyre. Lokalstyret har gitt innbyggerne en mulighet til å påvirke beslutninger og prioriteringer som angår lokale forhold. Lokaldemokratiet har en egenverdi i seg selv, samtidig som sentrale myndigheter har stor nytte av å kunne forholde seg til et lokalt forvaltningsnivå.
Svalbard og Longyearbyen har vært og er et viktig satsingsområde for regjeringen. Derfor har vi redusert skatten for å sikre et robust familiesamfunn i Longyearbyen, og vi har bidratt til etableringen av et nytt reservekraftanlegg. Vi er også opptatt av at lokaldemokratiet på Svalbard skal ha best mulige betingelser for de oppgavene de er satt til å utføre.
Ikke livsløpssamfunn
Longyearbyen vil fortsatt være et samfunn med spesielle rammer – det skal ikke være et livsløpssamfunn, og man vil også fremover ha et mer begrenset tjenestetilbud her enn det man har på fastlandet. Likevel går utviklingen i retning av et mer normalisert samfunn som krever mer normale rammebetingelser. Regjeringen signaliserer derfor gjennom meldingen at flere lover vil bli gjort gjeldende for Svalbard. Det er en riktig og viktig utvikling.
Spesielle grupper
Regjeringen er også opptatt av at det er grupper i Longyearby-samfunnet som kan trenge spesiell oppmerksomhet. Jeg tenker særlig på barn og unge med utenlandsk statsborgerskap. Vi er opptatt av at disse skal få et godt tilbud på videregående skole og ser derfor på muligheten for en avtale med Troms fylkeskommune om utveksling av elever på videregående nivå. Vi vil også se på om det kan være andre forhold knyttet til utenlandske studenter, ekteskap mellom norske og utenlandske statsborgere og barn i slike forhold, som det er behov for å se nærmere på.
Fortsatt kulldrift
En gjennomgangstone i de samtaler jeg har hatt om Svalbard med lokalbefolkningen og lokalpolitikerne har vært usikkerhet knyttet til spørsmålet om fortsatt kulldrift. Denne regjeringens klare utgangspunkt er at kulldriften fremdeles har stor betydning for Longyearby-samfunnet – den er fremdeles selve bærebjelken. Regjeringen vil derfor videreføre kulldriften innenfor de rammene som svalbardmiljøloven, bedriftsøkonomi og sikkerhet setter. Samtidig er det viktig å erkjenne at kulldriften er en begrenset ressurs, og at det er viktig å satse aktivt på de andre pilarene for opprettholdelsen av Longyearby-samfunnet – nemlig forskning, utdanning og undervisning og reiseliv.
Utvikling av kunnskap
En viktig del av nordområdestrategien er at vi skal være i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene. Svalbard har en unik posisjon for klimaforskning. Det siste tiåret er det investert store ressurser i tung infrastruktur for forskning og overvåkning både i Longyearbyen og i Ny-Ålesund. Dette vil også ha betydning for Longyearbyen fremover, ikke minst i forhold til aktiviteten ved UNIS som har utviklet seg til å bli en viktig stabiliserende faktor for Longyearby-samfunnet.
Videreutvikling av reiselivet
Regjeringen ser muligheter for fortsatt vekst for reiselivet innenfor en ramme som tar hensyn til de høye miljømålene for Svalbard. Det skjer mye spennende her, og det bør arbeides videre med å tilrettelegge for et reiseliv som bidrar til å sikre et robust grunnlag for Longyearbyen. En utfordring her – som det allerede er tatt tak i lokalt – er å bygge ut sesongen slik at næringen kan danne en mer stabil helårsbase. Det er også positivt at næringen selv har tatt tak i behovet for å styrke guideopplæringen. Regjeringen bidrar også med å støtte opp under prosjektet om ettårig høyskolestudium i arktisk naturguiding, som næringen selv har tatt initiativ til.
Klimaendringer skaper utfordringer
Men også utvikling av andre næringer vil bli viktig fremover. Her er det viktig å løfte blikket. Nordområdene står overfor store endringer – klimaendringene vil innebære store utfordringer i forhold til miljøet i områdene. Men disse vil også gi muligheter. I takt med økt oppmerksomhet om ressursutnyttelse i området og ved at nye transportkorridorer vokser frem, vil det bli behov for økt rednings- og forurensnings- beredskap og maritime tjenester. Longyearbyen vil antakelig få økt betydning som base for slike tjenester fremover.
Nedlesning av satelittdata
Longyearbyen vil også spille en viktig rolle gjennom Svalbards konkurransefortrinn for nedlesning av informasjon fra satellitter i polare baner. Satellittdata som leses ned ved SvalSat brukes allerede i dag operativt i overvåkningen av sjøisforhold, oljeforurensning og skipstrafikk, og det er grunn til å tro at Longyearbyen kan bli en enda viktigere plattform for overvåkning av skipstrafikken i polbassenget.
Det var godt å høre at noen trodde på meg da jeg besøkte Svalbard for første gang. Med denne stortingsmeldingen viser regjeringen at vi tror på en fortsatt utviklingen for det robuste familiesamfunnet i Longyearbyen. Jeg gleder meg til mitt neste besøk – da skal jeg presentere svalbarmeldingen for byens innbyggere.