Åpenhet og tillit

• Nasjonens sikkerhet er avhengig av en velfungerende sikkerhetstjeneste.
• Sikkerhetstjenesten er den virksomheten i Norge som må forholde seg til det mest omfattende kontrollregimet.

Den eneste måten vi kan sikre at Politiets sikkerhetstjeneste har tillit i befolkningen, er ved å være så åpne som mulig om det arbeidet tjenesten gjør.

Alvorlige beskyldninger er blitt fremsatt om daværende Politiets overvåkingstjenestes metoder i forbindelse med saken mot Arne Treholt.

Selv om saken ligger langt tilbake i tid, er det avgjørende at man kommer til bunns i beskyldningene.

Bare slik kan vi sikre at tjenestens tillit og legitimitet opprettholdes. Derfor er jeg tilfreds med at Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) vil undersøke politiets metodebruk i Treholt-saken, og at Gjenopptakelseskommisjonen nå har saken til fornyet behandling. Kommisjonen fyller sin rolle på best mulig måte ved å være så åpen som mulig i sitt arbeid. Kommisjonens avhørsmøter er etter lovens hovedregel åpne, og man må ha en god begrunnelse for å velge å avholde møter bak lukkede dører.

Jeg vil også fremheve at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) av i dag ikke kan sammenlignes med tjenesten på 1980-tallet. Lund-kommisjonen gransket og rettet sterk kritikk mot tjenesten, og etter det har den gjennomgått en forvandling med hensyn til indre kultur. Det har også skjedd mye med hensyn til regulering av tjenesten og det kontrollapparatet den er underlagt.

Viktig samfunnsoppdrag

Jeg tror også at det kan være grunn til å minne om PSTs samfunnsoppdrag: Tjenesten er satt til å beskytte fellesskapet mot svært alvorlig kriminalitet, for eksempel trusselen fra internasjonal terrorisme. Derfor er vi helt avhengig av å ha en velfungerende tjeneste som kan forebygge og etterforske lovbrudd som kan true nasjonens sikkerhet.

For at PST skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag, er det to ting som er helt avgjørende. For det første må tjenesten har nok ressurser og kompetanse; for det andre må den ha tillit og legitimitet i befolkningen.

Siden den rødgrønne regjeringen tok over, har PSTs budsjett økt med over 100 millioner kroner. I samme periode har PST fått tilført 117 nye årsverk.

For bare få år siden ville det vært utenkelig for en justisminister å offentliggjøre slik informasjon. Tidligere var sånt en del av det generelle hemmeligholdet som omhyllet tjenesten – hvor mange penger som ble brukt og hvor mange stillinger den hadde, var informasjon som omverdenen ikke fikk.

Ny åpenhet

I løpet av mine fem år som justisminister har vi brukt mye ressurser på å sikre tilliten til PST. Det viktigste virkemiddelet er denne nye åpenheten, ikke bare om ressurser og stillinger, men også om det arbeidet PST gjør og hvilke metoder tjenesten benytter seg av. PST selv har respondert med tilsvarende åpenhet. Tidligere PST-sjef Jørn Holme mottok kommunikasjonsprisen for sitt arbeid med å åpne tjenesten mot omverdenen. Han stilte på debattmøter og oppga for eksempel det konkrete antallet personer som PST fulgte ekstra godt med på. Nåværende PST-sjef, Janne Kristiansen, har fulgt opp Holmes nybrottsarbeid. PSTs trusselvurdering for 2010 er et viktig tiltak for å informere allmennheten om trusselbildet mot det norske samfunn.

Stilt overfor den mest alvorlige og komplekse kriminaliteten må politiet ha tilstrekkelige verktøy og metoder. Samtidig må vi være sikre på at metodene fungerer etter hensikten, og at metodebruken balanseres mot hensynet til personvernet. Derfor nedsatte regjeringen et utvalg som etterkontrollerte lovgivningen om politiets bruk av inngripende etterforskningsmetoder.

Et flertall i utvalget konkluderte blant annet med at adgangen til å bruke romavlytting i private boliger i forebyggende øyemed og bruk av romavlytting og ransaking i private boliger i avvergende øyemed, er i strid med Grunnloven. Dette førte til at jeg umiddelbart instruerte PST om å suspendere eventuelle pågående saker med forebyggende romavlytting av privat bolig. Som ledd i oppfølgingen av utvalgets utredning, vil også dette grunnlovsspørsmålet bli grundig vurdert på nytt.

Dette er bare ett eksempel på at kontrollen PST er underlagt, fungerer. PST er nemlig den virksomheten i Norge som må forholde seg til det mest omfattende kontrollregimet: Justisdepartementet fører administrativt og konstitusjonelt tilsyn med tjenesten, påtalemyndigheten fører tilsyn med etterforskingssaker og metodebruk, og domstolen kontrollerer bruken av tvangsmidler.

Nødvendig tillit

Siden 1997 har vi også hatt en demokratisk kontroll av PST gjennom EOS-utvalget. Det skal undersøke alle klager fra enkeltpersoner og organisasjoner. Av eget tiltak skal utvalget ta opp alle saker og forhold som det ut fra formålet finner riktig å behandle, og særlig slike som har vært gjenstand for offentlig kritikk. Det at EOS-utvalget på eget initiativ har besluttet å foreta undersøkelser relatert til tjenestens metodebruk i Treholt-saken, er nok et eksempel på at kontrollen av tjenesten virker etter hensikten.

Jeg mener at kombinasjonen av åpenhet omkring PSTs arbeid og det kontrollregimet som tjenesten er underlagt, vil sikre at PST har den nødvendige tilliten i befolkningen til å kunne ivareta oppgaven med å beskytte samfunnet mot svært alvorlig kriminalitet. Sikrer vi tilliten til PST, sikrer vi at tjenesten blir mest mulig effektiv.