Datalagring for å bekjempe organisert kriminalitet

Justisdepartementet foreslår å gjennomføre EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. Det vil gi politiet et helt nødvendig verktøy for å bekjempe alvorlig organisert kriminalitet.

Å sikre politiets tilgang til trafikkdata gjennom å innføre en lagringsplikt for teletilbyder, vil gi politiet et nødvendig verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet i en tid der den teknologiske utviklingen går raskt. Skal politiet kunne løse sin viktige samfunnsoppgave, - å bekjempe kriminalitet - må de ha tilgang til relevante metoder.   Samtidig vil vi sikre tryggere rammer for lagringen av trafikkdata, av hensyn til personvernet.

Trafikkdata er informasjon om hvem som har kommunisert med hvem, hvor kommunikasjonen har funnet sted, når og hvordan – det omfatter altså ikke innholdet i kommunikasjonen. Hittil har det vært slik at teletilbyderne lagrer trafikkdata av faktureringshensyn. Det er det på ingen måte sikkert at de vil fortsette med.

Vi må sikre bevisene. For eksempel er det blitt slik at brukeridentiteten bak IP-adresser slettes innen 21 dager. Enkelte tilbydere lagrer ikke disse dataene i det hele tatt. Det har ført til at politiet har måttet henlegge flere alvorlige saker siden de ikke kommer videre – bevisene er forsvunnet.

Derfor må vi sikre at etterforskerne fremdeles har tilgang til disse dataene i arbeidet med å bekjempe alvorlig kriminalitet.

I dag har teletilbyderne en rett til å lagre trafikkdata ut fra kommersielle hensyn . Ved å gjennomføre datalagringsdirektivet i norsk rett, pålegger vi samtidig teletilbyderne en plikt til å lagre trafikkdata. Dette er prinsipielt nytt – men i praksis er det en videreføring av lagringen som allerede finner sted i dag.

Avgjørende verktøy. I debatten som har gått om datalagringsdirektivet, har jeg registrert at enkelte har hevdet at trafikkdata ikke er viktig i politiets arbeid med å oppklare alvorlig kriminalitet. I høringsrunden har også enkelte instanser anført dette. Derfor har vi brukt mye plass i lovforslaget på å dokumentere hvor viktig trafikkdata er i kriminalitetsbekjempelsen.

Et av eksemplene er en av de største narkotikasakene i norsk historie, ”Operasjon Broken Lorry”. Kripos avdekket i 2006 et marokkansk narkotikanettverk som opererte i hele Europa. I samarbeid med flere politidistrikter og politi i andre land ble totalt 35 personer domfelt og det ble idømt i alt 289 års fengsel. Åtte ble pågrepet i utlandet og utlevert til Norge. To av bakmennene ble utlevert fra nederlandsk politi og idømt 21 års fengsel.

Trafikkdata var helt sentrale bevis mot begge bakmennene. I denne saken ble imidlertid en av de norske mottakerne av narkotikaen først identifisert åtte måneder etter at saken var rullet opp. Da var relevante trafikkdata allerede slettet her til lands. Heldigvis mottok politiet data fra nederlandske politimyndigheter, hvor lagringstiden er ett år.

Styrker personvernet. En lagringstid på 12 måneder er det vi nå foreslår. Samtidig styrker vi også personvernet ved å foreslå strengere regler for politiets tilgang til trafikkdata. Etter hovedregelen skal data fra nå av bare utleveres til politiet etter rettens kjennelse i saker der det foreligger skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan medføre fengsel i fire år eller mer. Det er også et vilkår at data bare skal utleveres i den grad det antas å ha vesentlig betydning for etterforskningen av vedkommende sak. Vi tydeliggjør også tilsynenes rolle for å ivareta sikkerheten ved lagringen.

Bedre internasjonalt samarbeid.
Noen har tatt til orde for at vi burde avvente den pågående evalueringen av direktivet i EU, før det gjennomføres i norsk lov. Et slikt syn forutsetter imidlertid at det finnes et alternativ til å lagre trafikkdata. Det gjør det ikke, hvis vi skal kunne bekjempe alvorlig kriminalitet.

Jeg mener at det er helt avgjørende at Norge deltar i det internasjonale samarbeidet og bruker det verktøyet EUs datalagringsdirektiv gir oss. Det er det som vil gi mest trygghet.