De enkelte historiene

Sendes tilbake? Bør asylsøkere med endelig avslag og ulovlig opphold sendes tilbake til hjemlandet, eller skal de få velge selv?

Det siste ville i så fall være i strid med norsk lov. Derfor er det uklart for meg hva Aftenposten mener på lederplass 13. januar, med at ”hver eneste hjemsendelse, frivillig eller ved tvang, må skje i henhold til loven. Ellers er vi på ville veier”.

Norsk lov gjelder. Følgende må være klinkende klart: I Norge gjelder norsk lov. Alle som kan risikere forfølgelse, tortur eller umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet har rett til opphold i Norge. Alle uttransporteringer skjer i henhold til norsk lov. Og alle som har fått endelig avslag på sin asylsøknad skal etter norsk lov reise hjem.

Individuell behandling. Bak hvert tall i statistikken står et menneske og en historie. Synne Skouen tar feil når hun skriver i Aftenposten 15. januar at jeg har glemt det. Tvert imot, Norge velger å behandle alle asylsøkere enkeltvis, nettopp fordi vi mener at hver historie må bli lyttet til og veie tungt. En asylsøker med endelig avslag har fått sin historie og sitt beskyttelsesbehov vurdert gjennom grundig saksbehandling i Utlendingsdirektoratet (UDI), klageinstansen UNE og eventuelt i domstolene. I alle disse rundene blir det vurdert om det er trygt å returnere den enkelte søker.  Det gjelder også de 30 personene som ble returnert til Irak 6. desember i fjor.

Frivillig retur. Regjeringen ønsker at flest mulig av dem som har fått avslag skal reise tilbake frivillig, og stadig flere velger å benytte de gode ordningene vi har for frivillig retur. I 2009 valgte 1 019 personer å reise hjem frivillig, nesten dobbelt så mange som året før. Nærmere 400 personer reiste frivillig tilbake til Irak i fjor, og 54 av disse reiste til områder som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ikke anbefaler retur til. Var det mindre farlig for disse å reise tilbake, enn for dem som ble returnert ved tvang?

FNs anbefalinger veier tungt ved norske myndigheters vurderinger, og vi følger dem langt på vei i vår asylpolitikk. Men det betyr ikke at de automatisk blir norsk praksis.

En human asylpolitikk. Vi kan ikke ha en asylpolitikk som innebærer at de som får avslag selv kan velge om de vil følge utlendingsmyndighetenes vedtak. Det ville være urettferdig overfor oss alle, ikke minst overfor dem som har behov for beskyttelse, og på sikt undergrave selve asylinstituttet.  Norge skal fortsatt være et land hvor de som er forfulgt kan finne beskyttelse. Mål nummer én er å gi dem tryggheten de trenger så raskt at de slipper å sette livet sitt på vent.