Felles utfordringer – felles løsninger

Norge er tjent med en felles asylpolitikk i Europa. Det er mest humant, både for dem som skal få bli og for dem som må forlate landet.

Debatten om asylpolitikk dreier seg ofte søkertall og antall returer. Jeg ønsker at vi i større grad skal stille spørsmålet om hvordan flere mennesker kan få et bedre liv, enten det er i Norge eller i hjemlandet. Det er et kjernepunkt i den nye stortingsmeldingen om flyktning – og migrasjonspolitikk som regjeringen la fram sist fredag.

Alle som søker om beskyttelse og som risikerer forfølgelse, tortur eller umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet har rett til opphold i Norge. Men svært mange av dem som kommer oppfyller ikke kriteriene for opphold og må reise hjem. Mange har satt seg selv og sin familie i bunnløs gjeld for å betale for reisen til et land hvor de uansett blir sendt rett tilbake. Da er det mer humanitet i å hjelpe disse menneskene til et bedre liv i hjemlandet. 

Harmonisering

Et sentralt poeng i stortingsmeldingen er at vi er avhengige av å koordinere vår asylpolitikk med resten av Europa, for å kunne håndtere asylstilstrømningen og hjelpe flere mennesker til et bedre liv. Samarbeidet mellom Norge og EU var hovedtemaet i mine samtaler med EUs justiskommissær Cecilia Malmström i Brussel tirsdag denne uka. De europeiske land har en felles interesse i å kontrollere innvandringen gjennom felles regler og håndhevingsapparat. Alternativet er at hvert enkelt land løser sitt problem ved å skyve ansvaret over på nabolandene.

Norge kan ikke stå utenfor samarbeidet, vi må delta aktivt i den harmoniseringen og koordineringen som nå foregår i EU på asylfeltet. Både fordi vi allerede blir influert av det som skjer gjennom vårt medlemskap i Schengen- og Dublin-samarbeidet, og fordi innvandringen til Norge påvirkes av den politikken som våre naboland fører.

Europeisk støttekontor

I den nye stortingsmeldingen tar regjeringen til orde for å knytte Norge til det europeiske støttekontoret på asylfeltet, European Asylum Support Office (EASO), som skal etableres i 2010. EASO vil blant annet tilby asylstøtteteam til land som mottar et høyt antall asylsøkere og sørge for bedre tilgang til informasjon om opprinnelsesland.

Vi vil også styrke samarbeidet om den ytre grensekontrollen og retursamarbeidet.
EUs returdirektiv, som ble sendt på høring i februar, vil medvirke til det. Det etablerer felles standarder og prosedyrer i Schengen-området for retur av personer uten lovlig opphold. Vi vil forsterke samarbeidet med EUs byrå for samordning av kontroll og overvåking av ytre grenser, Frontex, og øke den norske deltakelsen i felles returoperasjoner.

Hjelp til flere i hjemlandet

For å kunne hjelpe flere av de menneskene som ikke oppfyller kriteriene for opphold til et bedre liv i hjemlandet, vil Norge bidra til å etablere gode omsorgs- og utdanningstilbud for afghanske og irakiske mindreårige i deres hjemland. Vi vil også arbeide for norsk tilknytning til EUs regionale beskyttelsesprogrammer for asylsøkere og flyktninger, noe som innebærer at hjelpen til flyktningene i samarbeidslandene blir trappet opp.

Harmoniseringen av asylpolitikken i Europa er et felles prosjekt som Norge skal delta aktivt i og som bygger på tanken om solidaritet – både med resten av Europa og med de flyktningene som kommer hit fordi de trenger beskyttelse. Stortingsmeldingen om flyktning- og migrasjonspolitikk inviterer til en viktig debatt om dette.