Historisk arkiv

VG, 4. desember

Flere skal sendes ut

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Vi skal overføre flere utlendinger som sitter i norske fengsler til soning i hjemlandet. Nå har vi gjennomført samtaler med fem europeiske land for å få til nettopp dét, skriver justisministeren i et innlegg i VG.

Vi skal overføre flere utlendinger som sitter i norske fengsler til soning i hjemlandet. Nå har vi gjennomført samtaler med fem europeiske land for å få til nettopp dét.

Akkurat nå sitter det over 1000 utenlandske statsborgere i norske fengsler. Mange av dem skulle ikke ha sittet der – de skulle ha sonet dommen sin i hjemlandet. Da kunne vi heller ha brukt ressursene på å rehabilitere dem som skal tilbake til et liv utenfor murene her i Norge.

Forpliktende samarbeid

Soningsoverføring til andre europeiske land foregår i dag etter den europeiske overføringskonvensjonen. Det tar ofte lang tid som følge av en tungvint prosedyre og lang saksbehandlingstid. Dessuten er det andre hindre: Enkelte utlendinger sitter på så korte dommer at vilkårene for overføring ikke oppfylles. Noen land nekter å motta sine borgere til soning.

Den beste løsningen ville være å få på plass et mer forpliktende samarbeid med EU når det gjelder soningsoverføring. Derfor arbeider vi for en tilslutning til EUs rammebeslutning om soningsoverføring som trer i kraft i desember 2011.

I mellomtiden arbeider vi aktivt med å inngå gjensidig forpliktende avtaler med enkeltland. Tidligere i høst inngikk vi en avtale med Romania som følger mange av de samme prinsippene som EUs rammebeslutning. Avtalen effektiviserer og forenkler overføringsprosessen, slik at domfelte kan overføres raskere enn det som i dag er mulig.

I forrige uke deltok jeg på det årlige europeiske justisministermøtet. Da benyttet jeg anledningen til å gjennomføre samtaler om soningsoverføring med mine kolleger fra Latvia, Litauen, Polen, Slovakia og Bulgaria. Nå tar vi sikte på å inngå liknende avtaler med disse landene.

Jeg har stor tro på ideene som vi har tuftet norsk kriminalomsorg på. Vi får mindre tilbakefall til ny kriminalitet ved at de domfelte i løpet av soningen får hjelp med rusproblemer og at de får seg en form for utdanning. Samtidig er jeg fullstendig klar over at hverdagen innen kriminalomsorgen i andre europeiske land er en ganske annen, og at soningen kun benyttes til oppbevaring av de domfelte, ofte under dårlige forhold.

Derfor benyttes en stor del av de midlene vi bidrar med til EU – de såkalte EØS-midlene – til tiltak innen kriminalomsorg. I årene som kommer vil det bli brukt mange millioner euro fra Norge på kriminalomsorg i blant annet Polen, Romania og Litauen. På den måten har også vi noe med til bordet når vi forhandler med våre europeiske kolleger om soningsoverføring.

Langsiktig arbeid

Sammenlignet med 2008 ble antallet soningsoverføringer doblet i 2009. I 2010 vil antallet øke igjen. Det er fremdeles snakk om få saker – men med lange dommer på de som overføres, reduseres presset på fengselsplasser i Norge vesentlig.

De som tror det finnes enkle, raske løsninger på disse utfordringene, tar feil. Det er det langsiktige arbeidet overfor hvert enkelt land som vil gi resultater.

Det arbeidet har vi nå tatt et langt sted videre med.