Frivillig å være i ventemottak

Francis Okeney bruker sterke ord om norske ventemottak når han i VG 7. april refererer til dem som helvetes forgård. Det er det ingen dekning for. Et ventemottak er riktignok heller ikke et hotell med tilhørende service. Det er et midlertidig tilbud til dem som ikke lenger har rett på opphold og goder i et vanlig asylmottak da de per definisjon ikke lenger er asylsøkere.

Okeney betegner ventemottakene som Norges stygge ansikt i et ellers respektabelt og demokratisk godt system. Jeg vil heller si at ventemottakene representerer Norges gode vilje overfor dem som har fått avslag på sin asylsøknad, men som velger ikke å ta i mot tilbud om hjelp til hjemreise med bistand fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), og 10 000 kroner som ny som startkapital. De som har fått endelig avslag på sin asylsøknad er forpliktet til å returnere i henhold til norsk lov. Dette er viktig for å beskytte asylinstituttet. De som ikke forlater Norge frivillig må påregne og bli sendt ut av landet med politiets bistand. I noen tilfelle tar det tid før uttransport finner sted, for eksempel fordi vedkommende holder identiteten skjult for norske myndigheter. Da kan tiden i ventemottak bli langvarig.

Norge bruker mange ressurser på å hjelpe andre. Både ved å støtte dem som får asyl eller opphold på humanitært grunnlag i Norge, og ved tiltak i andre land. Vi ønsker å bruke ressursene på en fornuftig måte. Et langt opphold på et ventemottak er ingen fornuftig bruk av ressurser og derfor prøver vi så langt det lar seg gjøre å legge til rette for at de som får avslag velger å returnere frivillig.