Høyres tull om polititall

Den siste tiden er jeg blitt karakterisert som "uærlig" av Høyres ledende representanter. Årsaken skal være at jeg lyver om regjeringens satsing på politiet.

Disse angrepene overrasker meg, all den tid regjeringens politisatsing bygger på tre uomtvistelige fakta: Politiet har fått mange flere årsverk, kraftige økninger i budsjettene og de oppklarer flere saker.

Min drøyeste "løgn" skal være at regjeringen har som målsetting å tilføre politiet 1100 nye årsverk i løpet av 2009 og 2010. Jeg skal la personkarakteristikkene ligge og konsentrere meg om innhold: Nye tall fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet viser at det nå er 1 637 flere årsverk i politi- og lensmannsetaten enn da den rødgrønne regjeringen tiltrådte høsten 2005. Bare det siste året er det blitt hele 754 flere årsverk i politiet. I tillegg får vi anslagsvis 230 årsverk som følge av at polititjenestemenn nå jobber én time mer i uken, og budsjettet for 2010 gjør det mulig å øke antall politiårsverk med 106, med virkning fra 1. august. Regjeringen har også besluttet å øke antall returer av utlendinger uten lovlig opphold og skal blant annet oppgradere politiets lukkede utlendingsinternat på Trandum med 50 nye plasser, noe som vil føre til at en rekke nye politistillinger vil bli utlyst. Legger vi disse satsingene sammen, ser vi at regjeringens ambisjon om 1100 nye politiårsverk i 2009 og 2010 vil bli oppfylt.

Rekordhøyt opptak
Det hadde ikke vært noen vits i å opprette flere årsverk i politiet, uten politifolk til å fylle dem. En av de største utfordringene denne regjeringen arvet etter Høyres forrige regjeringsperiode, var mangel på folk i politi- og lensmannsetaten. Nå er denne situasjonen i ferd med å bli rettet. I år er opptaket på Politihøgskolen rekordhøyt. I perioden 2005-2009 ble det utdannet 648 flere politistudenter enn under regjeringen Bondevik II. Med et opptak på 720 studenter nå til høsten, vil det totale antallet politistudenter som uteksamineres øke ytterlige. Dette gjør vi for å følge opp behovene som ble avdekket i Politidirektoratets bemanningsrapport ”Politiet mot 2020”.

Feil fra Dahl
I år har klagesangen så langt bestått i at det ikke finnes jobber til nyutdannede. Ifølge nestlederen i justiskomiteen, André Oktay Dahl (H), viser regjeringen "en total mangel på evne til å planlegge" i dette spørsmålet. Det er heller ikke riktig. I budsjettet for 2010, som i budsjettet fra i fjor, har vi sørget for at det finnes midler til å lønne de som går ut av Politihøgskolen. Vår erfaring fra tidligere år er at de som er villige til å flytte på seg, får jobb etter fullført utdanning. Nye tall fra Politidirektoratet viser at det var totalt 229 politistillinger ledige i midten av juni, 20 flere enn i midten av mai.

Jeg vil også minne om at regjeringen siden 2005 har økt politibudsjettet med 32,8 prosent, fra 8,7 til 11,6 milliarder kroner. I 2010 er bevilgningene til politi og påtalemyndighet økt med hele 1,3 milliarder. I tillegg kommer styrkingene av utlendingsfeltet i revidert nasjonalbudsjett. Satsingen er i ferd med å gi resultater, i form av høyere oppklaringsprosent: Straffesakstallene for første kvartal viser en nedgang i både antall anmeldte vinningsforbrytelser og anmeldte skadeverk. Samtidig har antall anmeldte narkotikasaker steget med hele 36,4 prosent, noe som viser at politiets innsats på feltet er merkbart forbedret. Oppklaringsprosenten var gått opp til 41,8 prosent, mot 37,5 prosent i første kvartal 2009.

Diskusjonen om politiet kan ikke bare handle om ressurser, den må også handle om hvordan ressursene utnyttes. Derfor vil regjeringen i tiden fremover jobbe for å få enda mer politikraft ut av de tilgjengelige ressursene. Denne diskusjonen fører jeg gjerne med opposisjonen – men basert på fakta, ikke på tull om tall.