Drammens Tidende 23. desember
Hva mener Frp om datalagring?
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Justis- og politidepartementet
Tale/innlegg | Dato: 23.12.2010
Ove Vanebo (Frp) avviser i Drammens Tidende tirsdag 21. desember Justisdepartementets forslag til gjennomføring av datalagringsdirektivet i norsk rett. Han begrunner det med at direktivet er ”utdatert” – og faktisk ikke inngripende nok, skriver statssekretær Terje Moland Pedersen i et innlegg i Drammens Tidende.
Ove Vanebo (Frp) avviser i Drammens Tidende tirsdag 21. desember Justisdepartementets forslag til gjennomføring av datalagringsdirektivet i norsk rett.
Han begrunner det med at direktivet er ”utdatert” – og faktisk ikke inngripende nok! ”Kriminelle er utrolig tilpasningsdyktige, og vil lett komme seg unna,” hevder Vanebo. Derfor foreslår jeg at han leser lovforslaget vårt. Der har vi en bred gjennomgang av straffedommer der trafikkdata spilte en avgjørende rolle som bevismiddel. Kriminelle er ikke alltid så smarte som Vanebo tror.
I hver sin retning
Det er ikke lett å få øye på hva Frp egentlig mener i denne saken. Partiets representanter skriver for tiden avisinnlegg så blekket spruter, og alle trekker i hver sin retning. I helgen åpnet for eksempel partiets talsperson, Bård Hoksrud, for at politiet skal ha tilgang til lagrede trafikkdata i kampen mot alvorlig kriminalitet. Det som bekymrer ham, er lagringstiden: Der datalagringsdirektivet innebærer en lagringstid på minimum seks måneder, vil Hoksrud sette grensen ved fem. Dette lukter av symbolpolitikk, men uansett er det positive signaler fra et parti som tradisjonelt har vært opptatt av kriminalitetsbekjempelse.
Trafikkdata
Det var i hvert fall hva jeg trodde, helt til jeg leste en fersk kronikk av stortingsrepresentant Morten Ørsal Johansen. Han slår helt uberettiget fast at ”ved innføring av DLD vil personvernet bli sterkt svekket” og insinuerer at en forestående evaluering av direktivet i EU vil føre til ”at innholdet i tekstmeldinger og e-post også kan lagres”.
Men direktivet innebærer at kun trafikkdata skal lagres – altså informasjon om hvem som har kommunisert med hvem, hvor kommunikasjonen har funnet sted, når og hvordan. Jeg kan berolige ham med at vi faktisk styrker personvernet ved å foreslå strengere regler for politiets tilgang til dataene.
Inn fra siden kommer så stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen. ”Arbeiderpartiet skal overvåke alle,” skriver han. Du trenger ikke ”være mistenkt for noe kriminelt for å få din telefon og nettinformasjon sjekket av politiet,” slår han fast. Vanebo lufter noe av den samme frykten når han sier at ”lovlydige innbyggere vil bli registrert med direktivet”.
Lovforslaget
Har Vanebo og Knudsen i det hele tatt lest et sammendrag av Justisdepartementets lovforslag? Overvåking innebærer aktivt å følge med på hva en person foretar seg. Det vi foreslår, er at trafikkdata lagres hos teletilbyderne. Det gjøres allerede i dag – det eneste nye er at vi pålegger teletilbyderne en plikt til å lagre dataene, av hensyn til kriminalitetsbekjempelsen.
For at politiet skal få tilgang til dataene, må det foreligge mistanke om en alvorlig straffbar handling med en strafferamme på minst fire år. Dette har absolutt ingen ting med overvåking eller registrering av ”lovlydige borgere” å gjøre. Det vet jeg. Som tidligere polititjenestemann har jeg i motsetning til Frps representanter en viss anelse om hva overvåking går ut på. For at en debatt om datalagringsdirektivet skal bli fruktbar, må man vite hva man mener og holde seg til fakta. Forhåpentlig snakker Frps representanter sammen og begynner med dét i nær fremtid. Da håper jeg de kommer frem til at de vil bidra til at politiet i fremtiden har et godt verktøy til å etterforske og oppklare alvorlig kriminalitet.