Ikke fritt fram for svindlere

Tønsbergs Blad skriver på lederplass 27. oktober at en fersk høyesterettsdom ”vedlikeholder bildet av Norge som et fristende marked befolket med blåøyde nyrikinger”.

Bakgrunnen for dette utsagnet er at Høyesterett har fastslått at straffeloven ikke rammer den som besitter utstyr som kan brukes til såkalt skimming, eller produksjon av falske bankkort. Straffeloven rammer det å anskaffe seg slikt utstyr, men bare dersom utstyret er anskaffet i Norge. Dersom utstyret er skaffet i utlandet, og brakt inn i Norge, rammes det ikke av straff.

Dette er et hull i lovgivningen som Regjeringen snarest mulig vil tette igjen ved å sende forslag til endringer i dagens straffelov til Stortinget.

Det er ikke dermed sagt at vi står maktesløse overfor utenlandske kriminelle som svindler minibanker, tilvirker falske bankkort og tapper konti i Norge. Både skimmingen og forsøk på å begå skimming, er og blir ulovlig. Dessuten kan politiet inndra skimmingutstyr, hvis det er fare for at det kan bli brukt til en straffbar handling. Siden slikt utstyr ikke kan brukes til annet enn straffbare handlinger, gjelder dette i de aller fleste tilfeller, og det gjelder selv om straffansvar ikke kan gjøres gjeldende mot den som er i besittelse av utstyret. Det er ofte også slik at personer som er i besittelse av skimmingutstyr, også begår annen kriminalitet, gjerne i organiserte former. Derfor rammes virksomheten deres av straffelovens § 162c om organisert kriminalitet.

Tønsberg Blad skriver også at ”lovgiver er blitt hengende etter i forhold til kriminalitetsutviklingen”. Jeg er uenig. Den nye straffeloven – som er vedtatt, men ikke trådt i kraft – inneholder nye bestemmelser som er innrettet mot den moderne, teknologibaserte kriminaliteten. Her er besittelse av skimmingutstyr gjort straffbart. Derfor er det ikke nødvendig å gjennomføre en høring før den gjeldende straffeloven kan endres. Dermed kan vi raskt tette dette hullet i lovverket.