Historisk arkiv

Dagsavisen, 21. desember

Ingen frihavn for krigsforbrytere

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Stortingsrepresentant Hans Frode Asmyhr (Frp) sier i Dagsavisen fredag 10. desember at han frykter at Norge skal bli en “frihavn fra krigsforbrytere”. Jeg ønsker å kommentere enkelte av hans påstander, skriver justisministeren i en replikk i Dagsavisen.

Stortingsrepresentant Hans Frode Asmyhr (Frp) sier i Dagsavisen fredag 10. desember at han frykter at Norge skal bli en “frihavn fra krigsforbrytere”. Jeg ønsker å kommentere enkelte av hans påstander.

Høyesterett kom i den såkalte krigsforbrytersaken frem til at det ville være i strid med Grunnlovens bestemmelse om tilbakevirkende kraft å dømme etter de nye lovbestemmelsene i straffeloven om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Jeg tar dommen til etterretning. Den skal nå leses nøye, og deretter vil jeg selvsagt vurdere behovet for lovendringer.

Jeg vil understreke at de aktuelle straffebestemmelsene uansett vil gjelde fullt ut for lovbrudd som har funnet sted etter at de nye lovbestemmelsene ble vedtatt i 2008. Selv om de nye bestemmelsene om krigsforbrytelser og folkemord ikke kan anvendes på eldre lovbrudd, er dette fremdeles straffbart, også i henhold til norsk rett. Dette vil også være forhold som kan trekkes inn som skjerpende omstendigheter ved en straffutmåling. Jeg mener derfor at dommen ikke innebærer at Norge blir noen ”frihavn” for krigsforbrytere.

Utlendingsforvaltningen kan i enkeltsaker få indikasjoner på at en søker knyttes til eksempelvis krigsforbrytelser. Av instruks fra departementet til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda følger det at man i saker med opplysninger som knytter søkere til organisert kriminalitet, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord, skal orientere Kripos. Det nasjonale statsadvokatembetet, Kripos og UDI gjennomfører for øvrig halvårlige møter om aktuelle spørsmål på dette området.

Utlendingsforvaltningen kan i enkeltsaker få indikasjoner på at en søker knyttes til eksempelvis krigsforbrytelser. Av instruks fra departementet til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda følger det at man i saker med opplysninger som knytter søkere til organisert kriminalitet, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord, skal orientere Kripos. Det nasjonale statsadvokatembetet, Kripos og UDI gjennomfører for øvrig halvårlige møter om aktuelle spørsmål på