Mer trygghet og styrket personvern

EUs datalagringsdirektiv vil gi politiet et helt nødvendig verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet, samtidig som vi styrker personvernet. Vi mener det er helt avgjørende at Norge deltar i internasjonalt samarbeid og bruker verktøyet EUs datalagringsdirektiv gir oss.

Regjeringen foreslår å gjennomføre EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. Å lagre trafikkdata vil gi politiet et verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet i en tid der den teknologiske utviklingen går raskt. Samtidig vil vi sikre trygge rammer for lagringen, av hensyn til personvernet. Det er kun trafikkdata og ikke innhold som skal lagres og domstolene vil avgjøre tilgang til trafikkdata i hvert enkelt tilfelle. Mange har stilt viktige spørsmål ved datalagringsdirektivet. Vi forstår engasjementet. Dette er viktige spørsmål for alle.

EØS-samarbeidet
Gjennomføringen av direktivet i norsk rett følger av EØS-samarbeidet. Slik tar Norge del i det europeiske samarbeidet om kriminalitetsbekjempelse. Det å stille seg utenfor et slikt samarbeid, vil ikke være godt for norske interesser og norske borgeres sikkerhet.

Vi må sikre bevisene. Trafikkdata er informasjon om hvem som har kommunisert med hvem, hvor kommunikasjonen har funnet sted, når og hvordan – det omfatter altså ikke innholdet i kommunikasjonen. Hittil har det vært slik at teletilbyderne lagrer trafikkdata av faktureringshensyn. Det er det ikke sikkert at de vil fortsette med. Enkelte tilbydere lagrer ikke dataene i det hele tatt. Det har ført til at politiet har måttet henlegge alvorlige overgrepssaker. Ved å gjennomføre datalagringsdirektivet får teletilbyderne plikt til å lagre trafikkdata. Det vil sikre fortsatt tilgang for etterforskerne for å bekjempe alvorlig kriminalitet.

Vi styrker personvernet ved å foreslå strengere regler for politiet. Trafikkdata skal etter hovedregelen fremover bare utleveres til politiet etter rettens kjennelse i saker der det foreligger skjellig grunn til mistanke om straffbar handling som kan medføre fengsel i fire år eller mer. Det er også et vilkår at data bare skal utleveres i den grad det antas å ha vesentlig betydning for etterforskningen.

I høringsrunden har mange påpekt at datalagringsdirektivet vil kunne medføre en inngripen i personvernet. Vårt mål er at vi både skal kunne bekjempe kriminalitet effektivt og sikre hensynet til personvernet. Vi er også avhengig av trafikkdata for å beskytte personvernet til en meget viktig gruppe – nemlig ofrene. En sak som var oppe for Den europeiske menneskerettsdomstolen for to år siden, illustrerer dette. En 12 år gammel gutt fikk sin identitet misbrukt i en kontaktannonse på internett. Teletilbyderen kunne ikke utlevere identiteten til personen ansvarlig for identitetstyveriet, av hensyn til taushetsplikten – noe guttens far bragte inn for menneskerettsdomstolen.

Et avgjørende verktøy
Kripos sier om dommen at myndighetene må ha “mekanismer som gjør det mulig å identifisere og straffeforfølge personer som krenker andres liv, helbred og retten til privatliv”. I saker som dette er personvern og kriminalitetsbekjempelse på ingen måte motstridende hensyn, men to sider av samme sak. I debatten om datalagringsdirektivet har enkelte hevdet at trafikkdata ikke er viktig i politiets arbeid med å oppklare alvorlig kriminalitet. I høringsrunden har også enkelte instanser anført dette. Derfor har vi brukt mye plass i lovforslaget på å dokumentere hvor viktig trafikkdata er i kriminalitetsbekjempelsen.  Helt siden “Skrik”-ranet ved Nasjonalgalleriet i 1994 har trafikkdata spilt en svært viktig rolle i oppklaring av kriminalitet – og vi kan vise til flere ferske eksempler i saker knyttet til drap, menneskehandel, internettrelaterte seksualforbrytelser og organisert kriminalitet. Listen over straffedommer der trafikkdata som bevis har vært avgjørende, er lang.

Regjeringen foreslår at trafikkdata skal lagres i en periode på tolv måneder. Slik bringer vi norsk regelverk på linje med Danmark og Finland. Det vil gjøre politisamarbeid på tvers av landegrens ene enklere og mer forutsigbart.

Enkelte har tatt til orde for at vi burde avvente evalueringen av direktivet i EU før det gjennomføres i norsk lov. Et slikt syn forutsetter imidlertid at det finnes et alternativ til å lagre trafikkdata. Det gjør det ikke, hvis vi skal kunne bekjempe alvorlig kriminalitet.

Forbedret regelverk
Det er også slik at vi pr. i dag ikke har et regelverk hvor det er krav om minste strafferamme ved utlevering av trafikkdata til politietterforskning, og heller ikke noe krav om domstolskontroll.

Arbeidet med implementering av datalagringsdirektivet har fått oss til nøye å vurdere de krav som bør stilles til regelverket for at personvernet skal ivaretas. Derfor er det et klart forbedret regelverk vi nå foreslår. Dessuten har vi en forpliktelse etter EØS-avtalen til å gjennomføre direktivet og sikre at de samme hovedreglene gjelder i Norge som i de andre 29 EØS-landene.

Vi mener det er helt avgjørende at Norge deltar i internasjonalt samarbeid og bruker verktøyet EUs datalagringsdirektiv gir oss. Det er det som vil gi mest trygghet – og bedre personvern for ofrene.