Ny straffelov straffer strengere

Vold og mishandling i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, som finner sted der man skal føle seg som tryggest, i hjemmet. Regjeringen har nå fått på plass betydelige straffeskjerpelser for denne typen kriminalitet.

I den nye straffeloven har regjeringen fått tilslutning til å skjerpe straffenivåene, men mener at det vil ta for lang tid å få straffene opp på ønskede nivåer om man skal vente til ikraftsetting av den nye straffeloven.

Derfor fremmet vi forslag om å endre gjeldende straffelov, slik at de nye straffenivåene kan komme raskt. Disse endringene ble vedtatt av Stortinget tirsdag 8. juni, og regjeringen tar sikte på at de trer i kraft 1. juli.

Som følge av lovendringen økes nå strafferammen for mishandling i nære relasjoner fra fengsel i to til tre år.

For eksempel satte Høyesterett i 2004 straffen til fengsel i to år og tre måneder for en domfelt, som blant annet hadde slått, dyttet og sparket sin kone og datter i en periode på fem år.

Et tilsvarende saksforhold bør etter tirsdagens vedtak i Stortinget, straffes med fengsel i fire år - altså nær en dobling av straffenivået.

For grov mishandling i nære relasjoner skal normalstraffenivået heves betydelig. Strafferammen på fengsel i seks år beholdes, men regjeringen og Stortinget har gitt klare retningslinjer om at straffen i slike tilfeller skal heves.

I dag er normalstraffenivået i det nedre sjikt av strafferammen, slik at det er fullt mulig å heve straffenivået innenfor gjeldende strafferamme.

For eksempel satte Høyesterett i 2009 straffen til fengsel i ett år og fire måneder for en domfelt som jevnlig hadde slått, sparket og truet sine barn, samt truet med å drepe et av barna.

Etter dagens vedtak i Stortinget, bør straffen for tilsvarende tilfelle være fengsel i to år og seks måneder.

Det er ikke bare for mishandling i nære relasjoner at straffene skjerpes. Det samme gjelder for flere typer alvorlig vold og seksuelle overgrep.

I gjennomsnitt skjerpes straffene med ca 30 prosent, og for enkelte volds- og seksuallovbrudd opp mot 100 prosent.

For voldtekt heves minstestraffen fra to til tre år, og for drap heves den fra seks til åtte år.

Stortinget har også vedtatt at avvergingsplikten skal gå foran enhver taushetsplikt. Denne bestemmelsen innebærer at man har en plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling, hvis man holder det som mest sannsynlig at det vil bli begått.

Det er også blitt straffbart å medvirke til brudd på avvergingsplikten. I tillegg er avvergingsplikten utvidet til å omfatte flere alvorlige lovbrudd, som for eksempel vold i nære relasjoner og flere typer seksuallovbrudd mot barn.

For regjeringen har det vært viktig at et samlet stortings ønske om strengere straffer for vold og overgrep, raskt omsettes i rettspraksis. Nå har vi fått det til: 1. juli er de strengere straffene på plass.