Nye muligheter i Halden

Fremskrittspartiet mener at de innsatte i Halden fengsel får det for bra, med flatskjermer og moderne kjøkken. Vi mener det er en god investering i trygghet.

Regjeringen mener det er mulig å ha to tanker i hodet på én gang. Vi skal sørge for høy sikkerhet i fengslene der det trengs, og samtidig mye ressurser på å hjelpe domfelte til å slutte med kriminalitet. Det nye fengslet som åpner i Halden i dag viser at det er mulig å gjøre begge deler samtidig. Fengselet har egen rusmestringsenhet og besøksleilighet der innsatte kan være sammen med sine barn, og vil skape helt nye muligheter for at de innsatte kan forberede seg på et vanlig liv uten kriminalitet etter soning. Det gir mer trygghet for oss som skal ta imot dem etterpå og bli deres naboer.

Fremskrittspartiet hevder at Halden fengsel ligner et hotell fordi cellene har bad og mangler jerngitter. Dette er en tenkning som jeg trodde tilhørte en forgangen tid. Regjeringen bygger ikke et nytt fengsel i 2010 med en hundre år gammel arkitektur. Når vi oppfører et bygg i dag, så benytter vi en tidsmessig arkitektur som legger til rette for å gjennomføre straff som virker. Og jeg kan opplyse Fremskrittspartiet om at det ikke bare er arkitektkunsten som har beveget seg framover de siste hundre årene – teknologien har også det. Halden fengsel er et høysikkerhetsfengsel, til tross for at det mangler gitter på cellene.

Fengselet skaper ikke bare vilkår for god rehabilitering og lavere tilbakefall, men 251 nye fengselsplasser. Og de plassene har vi god bruk for nå når antallet domfellelser er på vei opp. Det vil føre til at vi klarer å holde soningskøen på et minimum slik den har vært den siste tiden. Til sammenligning var det i 2005, da høyresiden satt i regjering, 2.800 personer som til enhver tid beveget seg fritt rundt i samfunnet og kunne begå ny kriminalitet mens de ventet på å komme inn til soning. Det presset vi ser nå på fengselsplassene, ikke minst på varetektsplassene, er et resultat av at politiet leverer godt – ikke minst når det gjelder å ta omreisende østeuropeiske vinningskriminelle.

Politiets innsats har ført til at en tredjedel av dem som soner i norske fengsler i dag er utlendinger, og den største gruppen kommer fra Øst-Europa og Baltikum. Det betyr at vi i tillegg til å bygge flere fengselsplasser, må sørge for at flere utlendinger blir overført til soning i hjemlandet. Regjeringen arbeider nå med å få en norsk tilslutningsavtale til EUs rammebeslutning om soningsoverføring. I tillegg forsøker vi å få på plass bilaterale avtaler om soningsoverføring med de viktigste landene. På det nordisk-baltiske justisministermøtet i Norge i slutten av mars la vi fram et utkast til avtale med Litauen.

Alle som soner en fengselsstraff skal før eller siden ut i samfunnet igjen, ingen blir dømt verken til livstids- eller dødsstraff i Norge. Derfor bør livet i fengslet i størst mulig grad gjenspeile livet ute i samfunnet. Det er best for de innsatte, og det er best for samfunnet som skal ta i mot dem når de kommer ut. Dessuten har de innsatte ikke blitt fradømt noe annet enn sin frihet og har krav på et så normalt liv som mulig. Frihetsberøvelsen er straff nok i seg selv.

Det nye fengselet i Halden åpner for helt nye muligheter til å skape en tilværelse som ligner et vanlig liv. Her bor og arbeider de innsatte i ulike bygninger. Og det er etablert et «servicetorg» inne i fengselet, der de innsatte kan få hjelp fra offentlige etater og frivillige organisasjoner til å forberede livet sitt etter soning når det gjelder bolig, jobb og skole. For disse forberedelsene må starte inne i fengslet, ellers er veien tilbake til ny kriminalitet ved løslatelse kort. Vi vet at to tredjedeler av dem som sitter i norske fengsler er bostedsløse. Cirka 60 prosent har et rusmiddelproblem når de starter soning.

De har også ofte psykiske lidelser og høyt tilbakefall til kriminalitet. Mange mangler utdanning og jobb. Dersom vi skal klare å hjelpe disse menneskene over i et nytt liv uten kriminalitet, må vi gjøre noe med de store levekårsproblemene de har. Derfor har vi etablert skole- og utdanningstilbud – og bibliotek – i Halden fengsel – som det i dag er i alle landets fengsler.

Halden fengsel er et fysisk uttrykk for den nye måten å tenke kriminalomsorg på. Den går ikke ut på å holde mennesker innesperret i isolasjon, men å gjøre dem best mulig forberedt til et liv uten kriminalitet. Det er slik vi skaper mer trygghet og mindre kriminalitet.