Plass til fornærmede

Anne-Mette Prent fortalte i Aftenposten 4. juni at hun opplevde at ingen i lagmannsretten ville høre henne eller hennes avdøde manns historie.

Hensynet til den som påstås å ha begått en straffbar handling innebærer noen ganger at rettens aktører må bruke ord som oppleves som tilslørende. Samtidig må vi være bevisst på at vi ikke bruker ord som skaper unødig stor distanse mellom rettsapparatet og de som er berørt. Dette har regjeringen vært oppmerksom på under arbeidet med forslaget til den nye straffeloven. Derfor inneholder den et mer ”virkelighetsnært” språk.

Det er også viktig å gi rettigheter til de fornærmede og inkludere dem i straffesaken. Ved lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2008, fikk fornærmede og etterlatte mulighet til økt deltakelse og innflytelse i straffesaken. Det ble innført bl.a. utvidet rett til bistandsadvokat, styrket rett til informasjon og innsyn på alle stadier av saken, rett til kontaktperson i politiet, samtale med aktor før hovedforhandlingen og økte muligheter for innflytelse under sakens behandling.

Jeg håper at vi med denne reformen har bidratt til at færre i unødig stor grad opplever at de er utelukket fra en alvorlig straffesak de er sterkt berørt av.