Politikk og arkitektur – et viktig samspill

Fengslene som ble bygd for over hundre år siden hadde som mål å få folk til å avstå fra kriminalitet gjennom bot og isolasjon. Mange av disse bygningene er fortsatt i bruk.

I dag ønsker vi å styrke rehabiliteringen gjennom rusmestring, skole og utdanning, arbeidstrening og fritidsaktiviteter. Vi vil ha en kriminalomsorg som bidrar til at mennesker kan utvikle seg i soningstiden, slik at de klarer å få til et sporskifte i livet sitt. Da må vi ha lokaler som legger til rette for det.

Et historisk tilbakeblikk

Samspillet mellom kriminalpolitikk og arkitektur er ikke et nytt fenomen. I 1841 foreslo straffeanstaltkommisjonen å legge ned straffegjennomføring på festningene og slaveriene og bygge egne cellefengsler i stedet. Et sentralt prinsipp var individets rehabilitering gjennom bot og isolasjon. Dette ble byggingsmessig konkretisert i Philadelphia-modellen. I denne typen fengsel satt innsatte isolert på celler i korridorer som strålte ut fra et midtpunkt. Isoleringen skulle hindre uheldig innflytelse fra andre innsatte og bidra til moralsk forbedring. De tilsatte var voktere.

Denne sammenhengen mellom bygning og straffeinnhold var grunnleggende ved planleggingen av Norges første sivile fengselsbygg. Botsfengselet i Christiania tok i mot de første innsatte i mai 1851 og er fortsatt i bruk som en del av Oslo fengsel. I årene som kom ble det bygget en rekke distrikts- og hjelpefengsler rundt om i landet. Mange av disse er fremdeles i bruk, som for eksempel Arendal, Vik, Kongsvinger, Gjøvik, Hamar, Eidsberg, Sandefjord, Fredrikstad og Larvik.

Nye tanker – nye bygg

I 2008 la regjeringen fram den nye kriminalomsorgsmeldingen, Straff som virker. For å bekjempe kriminalitet og skape et tryggere samfunn må vi sørge for at de som kommer ut etter endt soning ikke kommer tilbake igjen. Det skjer ikke gjennom bot og isolasjon, men gjennom arbeidskvalifisering, skole, kulturtilbud, fritidsaktiviteter og motivasjonsarbeid. De tilsatte i fengslene er ikke lenger bare ”voktere”, de driver også motivasjons- og påvirkningsarbeid.

Mange fengselsbygg er så gamle og utformet på en slik måte at det er vanskelig å drive god rehabilitering. Derfor må vi bygge om – og bygge nytt - for å få på plass lokaler som gjør at vi kan drive de aktivitetene vi ønsker. En av kriminalomsorgens hovedoppgaver er å tilrettelegge for at andre etater kan starte sitt arbeid med den innsatte inne i fengselet. Dette er en forutsetning for å nå målet om at alle som løslates fra fengsel skal ha en verdig bolig, et skole- eller arbeidstilbud og tilbud om behandling for rus og/eller psykiske problemer. Derfor jobbes det for å etablere servicetorg i samtlige fengsler – en fysisk møteplass inne i fengselet hvor innsatte selv kan ha direkte kontakt med representanter fra NAV, Husbanken, kommunen, sosialetaten, velferdsetaten, frivillige organisasjoner, osv.

Tilleggsbevilgningen på 110 millioner gjennom regjeringens tiltakspakke i fjor bidrar til at vi raskere kan følge opp ambisjonene i den nye kriminalomsorgsmeldingen. Samtidig fikk vi på plass 78 millioner til økt vedlikehold i fengslene og 20 millioner til nytt aktivitetsbygg i Oslo fengsel.

Statsbygg leverer…

Mine erfaringer med Statsbygg er at det er en etat som leverer både effektivt og godt. Statsbygg har hatt en viktig rolle i kriminalomsorgens arbeid de siste årene, både med tanke på en betydelig utvidelse av antallet soningsplasser for å avvikle soningskøen, overtagelsen av ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av samtlige fengselseiendommer og byggingen av Halden fengsel som skal stå ferdig i mars/april 2010. Halden fengsel vil bli Norges mest moderne fengsel. Her skal det etableres servicetorg hvor det vil være rikelig med plass til alle kriminalomsorgens samarbeidspartnere. Jeg har store forventninger til at Halden fengsel har den arkitekturen som skal til for å gjennomføre den straffegjennomføringspolitikken regjeringen ønsker.

…. og må fortsette å levere!

Fremtidens straffegjennomføring skal preges av større bruk av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer, som narkotikaprogram med domstolskontroll, program mot ruspåvirket kjøring, samfunnsstraff, straffegjennomføring i institusjon og straffegjennomføring i eget hjem med elektronisk kontroll.

Samtidig vil regjeringens straffegjennomføringspolitikk stille høye bygningsmessige krav til allerede eksisterende fengsler, og det er kun et fåtall av dem som tilfredsstiller disse kravene. Det vil være urealistisk og lite hensiktsmessig å oppgradere alle dagens fengsler for å imøtekomme de krav som stilles. For enkelte fengsler vil det være mer aktuelt å finne erstatningslokaler fremfor oppgradering eller utbedring av mangelfullt vedlikehold. Uansett vil Statsbygg også i fremtiden ha en viktig rolle i arbeidet med å legge forholdene til rette for at kriminalomsorgen skal kunne gjennomføre dagens og morgendagens straffegjennomføringspolitikk. Jeg ser frem til et fortsatt godt samarbeid! Da skaper vi sammen mer trygghet og mindre kriminalitet.