Soning med mening

	Justisminister Knut Storberget på besøk i Åna fengsel.

Kriminalomsorg: Nylig åpnet nye og moderne lokaler ved Åna fengsel. Det førte til en diskusjon på Dagbladet.no om den angivelige ”luksusen” i norske fengsler. Lederen av justiskomiteen, Frps Per Sandberg, ledet an med å si at jeg ”dummer meg ut som vanlig”, og at et opphold i et norsk fengsel er ”attraktivt for utenlandske kriminelle”.

Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen: Du får mer tilbakefall til ny kriminalitet ved å gjøre soningsforholdene verst mulig. Hvem vil du helst ha som nabo: En som har sonet i lukket fengsel med hyppig bruk av isolat, eller en som i løpet av soningen har gjennomgått en målrettet forberedelse til et vanlig liv utenfor murene, gjennom å få en praktisk utdanning og hjelp med å bli kvitt rusproblemer?

De aller fleste vil faktisk svare det siste, noe en undersøkelse Advokatforeningen gjennomførte for noen år tilbake, viste.

Soningsforholdene ved Åna fengsel trengte modernisering. Nå når flermannsrommene ved fengselet er bygget om til enmannsceller, kan vi slå fast at de siste restene av det som var et tvangsarbeidshus, er historie. Det åpner for mer kvalitet i soningen, tettere oppfølging av innsatte og mer trygghet for ansatte.

En nordisk studie fra tidligere i år viste at Norge har lavest tilbakefall til kriminalitet i Norden. Jeg tror en stor del av grunnen er at vi satser på en kriminalomsorg som utvikler mennesker.

Naturligvis står vi overfor flere store utfordringer: Politiet oppklarer flere saker, noe som fører til økt bruk av varetekt og fullere fengsler. Derfor styrker vi kriminalomsorgen neste år og får flere fengselsbetjenter i utdanning. En stor del av fengselsplassene fylles opp av utenlandske statsborgere. Derfor fortsetter vi å jobbe med å overføre flere til soning i hjemlandet. Sandberg har rett i at antallet soningsoverføringer er for lavt – men har tar grundig feil når han tror det finnes enkle, raske løsninger. I påvente av en bedre avtale med EU arbeider Norge aktivt med andre land for å få på plass avtaler. Det er slikt langsiktig arbeid som vil gi resultater.

Debatten om soningsforhold er for viktig til å gjøre den til en populistisk debatt om bad og flatskjermer, slik Per Sandberg dessverre legger opp til.