Strengere straffer for alvorlig vold

Regjeringen tar bekjempelsen av voldsforbrytelser på alvor. Derfor har vi nå fått på plass betydelige straffeskjerpelser for denne typen kriminalitet.

Regjeringen har i den nye straffeloven fått tilslutning til å skjerpe straffenivåene, men mener at det vil ta for lang tid å få straffene opp på ønskede nivåer om man skal vente til ikraftsetting av den nye straffeloven. Derfor fremmet vi forslag om å endre gjeldende straffelov, slik at de nye straffenivåene kan komme raskt. Disse endringene ble vedtatt av Stortinget tirsdag 8. juni, og regjeringen tar sikte på at de trer i kraft 1. juli.

En av endringene er at normalstraffenivået for voldsforbrytelser nå skal heves betydelig. For legemsbeskadigelse økes strafferammen nå fra tre til fire års fengsel. For grov legemsbeskadigelse beholdes strafferammen på fengsel i seks år, men regjeringen og Stortinget har gitt klare retningslinjer om at straffen i slike tilfeller skal heves. I dag er straffenivået i det nedre sjikt av strafferammen, slik at det er fullt mulig å betydelig heve nivået innenfor gjeldende strafferamme. For eksempel er nå straffen for legemsbeskadigelse ved uprovosert vold med knyttneveslag mot fornærmedes hode fengsel i 90-120 dager. Etter tirsdagens vedtak i Stortinget bør straffen i slike tilfeller ikke ligge under seks måneders fengsel – altså er det snakk om nesten en dobling av straffenivået. Når det er snakk om legemsbeskadigelse med døden til følge, økes strafferammen fra åtte til ti år. I tillegg økes strafferammen både for medvirkning til legemsbeskadigelse og medvirkning til drap.

Det er ikke bare for voldsforbrytelser at straffene skjerpes – det samme gjelder for flere typer seksuallovbrudd. I gjennomsnitt skjerpes straffene med ca. 30 prosent, og for enkelte lovbrudd opp mot 100 prosent. For voldtekt heves minstestraffen fra to til tre år, og for andre volds- og seksuallovbrud heves den øvre strafferammen, eller det gis klare retningslinjer for et betydelig hevet normalstraffenivå innenfor gjeldende strafferamme.

Stortinget har også vedtatt at avvergingsplikten skal gå foran enhver taushetsplikt. Denne bestemmelsen innebærer at man har en plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling hvis man holder det som mest sannsynlig at det vil bli begått. Det er også blitt straffbart å medvirke til brudd på avvergingsplikten. I tillegg er avvergingsplikten utvidet til å omfatte flere alvorlige lovbrudd, som for eksempel vold i nære relasjoner og flere typer seksuallovbrudd mot barn.

For regjeringen har det vært viktig at et samlet Stortings ønske om strengere straffer for vold og overgrep raskt omsettes i rettspraksis. Nå har vi fått det til: 1. juli er de strengere straffene på plass.