Tallene vokser

Anmeldelsene av vold mot kvinner og barn har økt med nesten 50 prosent det siste året. Det er bra! Dette har lenge vært mitt hovedanliggende. At flere nå sier fra og at politiet stadig behandler flere saker betyr ikke nødvendigvis at volden øker – men at tiltakene virker.

De som lever med vold i hjemmet befinner seg i en situasjon med daglig terror. Denne volden er langt mer utbredt og i mange tilfeller mer brutal enn den som foregår ute på gata. Derfor er det bra at anmeldelsestallene vokser, fordi det betyr at flere kvinner og barn får hjelp. I 2009 har politiet mottatt om lag 2 150 saker, mot 1 500 året før.

En måling som Justisdepartementet har fått gjennomført viste at over 1 650 barn er berørt av familievold – i løpet av én uke! Og dette er bare de registrerte tilfellene. Langt flere får aldri hjelp, de blir ikke sett. Det er vanskelig å si i fra om mishandling som begås av en som står en nær. Det sitter langt inne. Ikke minst hos barn. Dette er grov kriminalitet i stort omfang, og med en tilleggskrenkelse: Tillit brytes.

Norge har i flere år vært en pådriver for å få denne type kriminalitet opp på den internasjonale dagsorden, og den innsatsen som gjøres nasjonalt blir lagt merke til. Dette er bakgrunnen for at jeg er invitert av FNs generalsekretær med i et verdensomspennende nettverk av mannlige ledere som skal gå foran i arbeidet mot vold mot kvinner og barn. 

Nettverket ble lansert i New York i november i fjor, og jeg tror at dette kommer til å bli en viktig plattform for å endre holdninger og mobilisere menn til å ta aktivt avstand fra volden. Hvis vi skal komme videre i forhold til denne kriminaliteten, så må menn sterkere på banen.

Vold og overgrep er kriminalitet som vi må reagere strengere mot. Dagens straffelov ble vedtatt i 1905 og ble laget av – og for – menn. Regjeringen har laget en ny straffelov som i langt større grad tar den volden som først og fremst rammer kvinner og barn på alvor. Strafferammen for mishandling i nære relasjoner økes fra 3 til 6 år, og for grov mishandling fra 6 til 15 år.

Regjeringen har gjort mye for å bedre ofrenes situasjon. Voldsoffererstatningen har blitt doblet, og flere har fått rett til slik erstatning – blant annet barn som er vitne til vold i hjemmet. Men det viktigste er at regjeringen har åpnet seks barnehus, og snart åpner det syvende. Dette er et tilbud om hjelp og behandling til barn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller vold.

Jeg er også glad for at politiet har økt innsatsen i forhold til vold i nære relasjoner og at disse sakene nå tas langt mer alvorlig enn før. Vi trenger et nært og sterkt politi som er til stede også for dem som opplever kriminaliteten i sitt eget hjem. Derfor er det bra at vi har fått på plass familievoldskoordinatorer i full stilling i alle politidistrikter og at vi har fått egne team i de største distriktene.

Den nye straffeloven markerer tydelig at vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet og et samfunnsproblem – ikke en privatsak. Det er viktig! Like viktig som at vi ringer til politiet når noen klår på naboens bil, er det at vi sier fra når vi vet at barn ikke har det bra.

Likevel opplever vi ofte at strafferetten kommer til kort i denne type saker. Mange av ofrene føler ikke at politianmeldelse og straff er et svar på det de står oppe i. Fengselsstraff er en løsning som i en del tilfeller bare gjør situasjonen verre. Det er derfor behov for et tilbud i tillegg til straff, der konfliktløsning, rehabilitering og i noen tilfeller forsoning kan være utfallet. Regjeringen vil at denne tilnærmingen skal få en sentral plass i framtidens måte å reagere på lovbrudd på, og er i ferd med å prøve ut dette i forhold til saker med vold i nære relasjoner.

Vi kan alle gjøre noe for å hindre denne volden, ved å si fra om det vi tror eller vet. Langt flere barn enn før får i dag hjelp, ikke minst ved barnehusene som nå bygges opp over hele landet. Dette er den kriminaliteten som skaper mest uttrygghet for flest mennesker. Derfor skal vi fortsette innsatsen.