Ulovlig å tie om overgrep

Grazyna Samsel stiller meg noen spørsmål i Dagbladet 17. april med utgangspunkt i den siste tidens debatt om presters taushetsplikt knyttet til skriftemål. Det gir meg en anledning til å klargjøre følgende:

Dersom vi får kjennskap til at en person vil begå en alvorlig forbrytelse - seksuelle overgrep eller annet - så har vi plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge at handlingen skjer. Det å unndra seg avvergingsplikten medfører straffansvar, og det burde være unødvendig å opplyse om at straffeloven gjelder for alle i dette landet, slik Samsel spør om. Avvergingsplikten går foran enhver taushetsplikt, selv om denne er lovbestemt eller selvpålagt av et kirkesamfunn.  

Jeg har nylig sendt et brev til 11 norske organisasjoner, kirkesamfunn og interesseorganisasjoner der medlemmene har taushetsplikt, for å avklare hvilke regler som gjelder.

Regjeringen ser nå et behov for å skjerpe og klargjøre avvergingsplikten. Vi vil derfor allerede før sommeren fremme et lovforslag for Stortinget der terskelen for å avverge straffbare forhold senkes. Den nye bestemmelsen innebærer at man får plikt til å kontakte politiet, eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling, hvis man holder det som mest sannsynlig at det vil bli begått en slik handling. I dag må man være sikker på at en alvorlig straffbar handling vil skje for å ha plikt til å melde fra. Videre vil avvergingsplikten utvides til å gjelde alle seksuelle handlinger med barn, all vold i nære relasjoner og misbruk av overmaktsforhold.

Regjeringen gjør mye for å forhindre overgrep mot barn. I tillegg til å presisere avvergingsplikten, øker vi straffenivået for vold i nære relasjoner. Vi har etablert et landsdekkende hjelpetilbud til barn som opplever vold, gjennom seks såkalte barnehus, åpnet en egen alarmtelefon for barn og gitt barn som er utsatt for vold rett til voldsoffererstatning.