Vi har ingen å miste

Ingenting er viktigere for oss enn å hindre at barn blir utsatt for vold eller overgrep.

Over 1 650 barn opplever vold hjemme i løpet av én uke i Norge. Og dette er bare de som er registrert i hjelpeapparatet, bak dem står det mange andre barn som ikke blir oppdaget. Noen få barn blir utsatt for så grov mishandling at de dør av skadene. VG bidrar med sin artikkel 2. mai til å løfte dem fram slik at vi ser dem.

Vi kan ikke leve med at så mange barn får ødelagt sine liv, vi må sørge for at flere blir oppdaget i tide. Og heldigvis viser statistikken at vi er på rett vei. Anmeldte tilfeller av vold i nære relasjoner har økt med nesten 50 prosent det siste året, fra 1 500 til 2 150. Vi vet også at barnevernet mottar flere meldinger om vold i nære relasjoner. Det betyr at flere barn blir oppdaget og at flere får hjelp. Men vi vil videre. Derfor har vi foreslått at politiet skal begynne å gå på uanmeldt besøk til familier med høyt konfliktnivå.

Oppsøkende politi

Det betyr ikke, slik Arne Johannessen påstår i VG 7. mai, at vi med det overlater ansvaret for såkalte risikofamilier til politiet, eller at politiet nå skal gjøre barnevernets jobb. Det er fremdeles barnevernet som har som hovedoppgave å beskytte barn mot vold og overgrep. Det vi ønsker er å videreutvikle det viktige arbeidet som politiet allerede gjør ved å være til stede og synlig i lokalmiljøet. Her kan politiet og barnevernet bli flinkere til å samarbeide for å vurdere risiko og for å beskytte.  Når politipatruljer kjører forbi et hus hvor de vet at det har vært vold, kan de banke på døra og spørre hvordan det står til. Det vil ha en forebyggende effekt.

Samtidig kan ikke en økt innsats fra hjelpeapparatet innbære at enkeltmenneskets ansvar blir pulverisert.  Ingenting kan frata oss - som naboer, venner og medmennesker – vårt personlige ansvar for å se dem som trenger hjelp. Som psykolog Magne Raundalen sier, barnevernet er ikke oppdagelsesreisende. De er avhengige av meldingene som kommer inn.

Regjeringen har derfor fremmet et lovforslag for Stortinget som senker terskelen for å avverge straffbare forhold. Det betyr at vi alle vil ha en plikt til å kontakte politiet hvis vi får kjennskap til at noen mest sannsynlig kommer til å begå alvorlige straffbare handlinger. I dag må man være sikker på at en alvorlig straffbar handling vil skje for å ha plikt til å melde fra. Avvergingsplikten skjerpes og utvides til å gjelde alle seksuelle handlinger med barn, all vold i nære relasjoner og misbruk av overmaktsforhold. Vårt håp er at Stortinget vedtar dette før sommeren.

I tillegg har vi økt straffenivået for vold i nære relasjoner, vold og drap. Den øvre strafferammen for mishandling i nære relasjoner er økt fra 3 til 6 år, og for grov mishandling fra 6 til 15.  Dersom overgrepet er begått mot et barn, skal det tillegges skjerpende vekt i straffeutmålingen

Risikovurdering

VG har bidratt med viktig kunnskap. Når vi får vite at halvparten av de 33 barna som ble drept de siste ti årene hadde opplevd samlivsbrudd, betyr det at vi må bli mer oppmerksomme på hva som kan skje særlig når en familie opplever samlivsbrudd.  Familievernet må ha større oppmerksomhet på konfliktnivå og risikovurdering når tjenesten har familier til mekling. Det må også være rom for samtaler med barn som lever i familier med høyt konfliktnivå og hvor det kan skje vold.

I tillegg må vi gjøre som Canada, Spania og en rekke andre land – og utvikle gode verktøy for å identifisere risikofaktorer. Der det er fare for at en person kan bli voldelig eller, i verste fall begå drap, må vi sette inn tiltak for å beskytte familien. Derfor har vi tatt initiativ til en kartlegging av drapssaker for å identifisere risikofaktorer som kanskje kunne ha vært dempet gjennom gode hjelpetiltak. Målet er å utvikle bedre beskyttelse og bedre forebygging.  Vi lager også en veileder til barneverntjenesten, hvor det inngår metodikk for risikovurderinger for barn som lever med vold i nære relasjoner.

Alarmtelefon

Heldigvis - flere barn enn før får hjelp. Vi har etablert seks barnehus, åpnet en egen alarmtelefon for barn og gitt barn som er utsatt for vold rett til voldsoffererstatning. Likevel er det fortsatt altfor mange barn som ikke får hjelp. Det er vanskelig å si i fra om mishandling som begås av en som står en nær. Det sitter langt inne, ikke minst hos barn.

VG har gjort en viktig jobb med å synliggjøre de groveste tilfellene av vold, de som ender med døden. Samtidig vet vi at det bak dem skjuler seg en lang rekke andre tragedier som aldri når fram til avisenes forsider, men der hverdagen like fullt er preget av brutal vold og mishandling. Voldshandlinger hvor utfallet ikke ble drap, men ødelagte liv, fysiske skader og følelsesmessige sår som aldri helt forsvinner. 

Vi må gjøre alt vi kan for å stanse denne volden. Alle barn har krav på beskyttelse og en trygg barndom. Vi har ikke et eneste barn å miste.