Vi styrker personvernet

Under tittelen ”Små steg mot overvåking” lufter Høyres representanter Torbjørn Røe Isaksen og Nikolai Astrup sine bekymringer om de personvernmessige utfordringene ved gjennomføringen av datalagringsdirektivet i norsk rett (VG, 21.12.2010). Det ser imidlertid ikke ut til at de har skjønt at Justisdepartementet styrker personvernet med dette forslaget.

Politiet benytter seg av trafikkdata i etterforskningen av alvorlig kriminalitet. I dag er det en smal sak for etterforskerne å få tilgang til dataene – de bare henvender seg til Post- og teletilsynet og ber om at teletilbydernes taushetsplikt oppheves. Vi foreslår at politiet kun skal få tilgang til trafikkdata når det foreligger mistanke om en alvorlig straffbar handling med en strafferamme på minst fire år, og bare dersom trafikkdata antas å være av vesentlig betydning for etterforskningen. Dette er en betydelig skjerpelse av regelverket – og en styrking av personvernet.

Røe Isaksen og Astrup bruker også ordet ”overvåking” på en altfor lemfeldig måte.

Overvåking innebærer aktivt å følge med på hva en person foretar seg. Trafikkdata er informasjon om hvem som har kommunisert med hvem, og hvor og når kommunikasjonen har funnet sted. Vi foreslår at disse dataene skal lagres hos teletilbyderne, akkurat som i dag. Innholdet i den elektroniske kommunikasjonen skal ikke lagres.

Det eneste nye er at vi pålegger teletilbyderne en plikt til å lagre dataene, av hensyn til kriminalitetsbekjempelsen. Dette har absolutt ingen ting med overvåking å gjøre. Å påstå noe annet, er å forvrenge debatten.