Alternativ til fengsel

Ungdom bør ikke straffes med fengsel. Vi trenger reaksjoner som er tilpasset den enkelte lovbryter.

Vi må møte alvorlig kriminalitet med reaksjon – også når lovbryteren er under 18 år. Men reaksjonen må være tilpasset ungdommens livssituasjon, rett og slett fordi gode reaksjoner virker forebyggende, mens dårlige reaksjoner virker forsterkende.  Derfor har vi valgt å tenke alternativt i lovforslaget som legges frem i dag.

Stadig færre ungdommer begår kriminalitet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall straffereaksjoner for barn mellom 15 og 18 år har falt fra 7223 i 2004 til 5781 i 2009.

Likevel finnes det noen svært få ungdommer som begår så alvorlig kriminalitet – ikke minst grov vold – at de er til fare for seg selv og omgivelsene. De er nærmest blitt oppgitt av alle rundt seg, til tross for at de har behov for hjelp.

I Kristiansand begikk for eksempel en håndfull ungdommer flere grove ran i fjor. De skapte mye frykt og usikkerhet i lokalsamfunnet.

Ungdommer som begår slik kriminalitet har gjerne store og sammensatte problemer. Det kan likevel ikke være slik at et dårlig utgangspunkt fritar ungdom for ansvar. Derimot stiller det store krav til oss som samfunn, når det gjelder hvordan vi møter ungdommene og hvordan vi følger dem opp.

Regjeringens mål er at ungdommene ikke skal i fengsel, både fordi det er skadelig for dem, og fordi mange av dem som har vært fengslet, begår ny kriminalitet. Det virker ikke rehabiliterende på ungdommer å være sperret inne sammen med tunge voksne kriminelle – tvert i mot kan det fungere som “forbryterskole”.

Derfor vil vi ha alternative reaksjoner som er tilpasset den enkelte lovbryter. Som et alternativ til fengsel foreslår vi nå å innføre en ny straffereaksjon – ungdomsstraff – for barn mellom 15 og 18 år.

Ungdomsstraffen innebærer at ungdommer som har begått alvorlig kriminalitet, må stille i stormøte og møte ofre, foreldre, naboer, politi og hjelpeapparatet. De må erkjenne og unnskylde det de har gjort, og avtale tette møter med oppfølgingsteam. Ambisjonen vår er at sosial kontroll skal erstatte fengselets fysiske kontroll. Denne nye reaksjonsformen skal idømmes av domstolen og vil ha en varighet på et halvt til to, unntaksvis tre år. Og den krever naturligvis samtykke og medvirkning fra ungdommen selv.

På denne måten håper vi å styrke ungdommenes ressurser og vilje til å ta et oppgjør med egen kriminalitet. Forhåpentlig vil de få økt forståelse av hvilke konsekvenser handlingene deres har medført for alle som er berørt. Samtidig skal den enkelte unge lovbryter sikres nødvendig hjelp og støtte.

Ungdomsstraffen er et alternativ til fengsel. I unntakstilfeller vil det likevel kunne være nødvendig å fengsle mindreårige, ut fra et behov for å skjerme samfunnet.

Regjeringen planlegger egne ungdomsenheter med til sammen 10 plasser ved Bergen og Oslo fengsel. Der vil unge domfelte avsondres fra resten av fengselet og få tett oppfølging av ansatte med blant annet barnevernsfaglig, pedagogisk og fengselsfaglig utdannelse. Disse plassene vil brukes i de fleste tilfellene når ungdom må i fengsel. Foreløpig er det etablert fire plasser i Bergen som et prøveprosjekt.

Ubetinget fengsel skal imidlertid bare idømmes mindreårige når det er særlig påkrevd, og vi tydeliggjør i lovforslaget at lav alder skal være et formildende moment ved straffeutmålingen.

Vi ønsker også å få ned bruken av politiarrest, eller glattcelle, når det gjelder ungdom. For å gjøre oppholdet kortest mulig, skal ungdom fremstilles for retten snarest mulig og senest dagen etter pågripelsen.

Varetektsfengsling av mindreårige skal også begrenses til tilfeller der det er tvingende nødvendig. I tillegg må vilkårene for varetektsfengsling prøves ikke sjeldnere enn hver annen uke – i motsetning til i dag, hvor vilkårene prøves hver fjerde uke.

Politiet får dessuten en plikt til å varsle kommunens barneverntjeneste dersom det er aktuelt å begjære fengsling av en person under 18 år. Og barneverntjenesten plikter å stille i fengslingsmøter og informere om behovet for og arbeidet med tiltak for barnet. Slik sikrer vi tett oppfølging fra hjelpeapparatet hele veien.

Vi foreslår også en rekke andre lovendringer som skal bidra til en helhetlig innsats overfor lovbrytere under 18 år både før, under og etter dom. Hele deres møte med ”systemet” skal ta høyde for deres unge alder.

Vi har stor tror på at lovforslaget vi legger frem i dag vil føre til at færre ungdommer fortsetter en kriminell løpebane som voksne.

Det er få ungdommer som begår alvorlig kriminalitet. Klarer vi å få flere av dem over i et annet spor, har vi gjort en viktig samfunnsinnsats.