Barna blir hørt

Representanter for en rekke organisasjoner skriver i Dagsavisen 7. juli at “en ny dom fra menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slår fast at Norge ikke kan la nasjonale interesser gå foran hensynet til hva som er best for et enkelt barn”.

For det første er det feil at regjeringens asylpolitikk setter nasjonale hensyn foran bar-nets beste. For det andre kan ikke dommen i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) tolkes som noen kritikk av vår politikk. Regjeringen har ansvaret for regelver-ket i utlendingssaker, mens det er UDI og UNE som har ansvaret for å utøve skjønn i den enkelte sak. Ved vurderingen av konkrete saker, vil det alltid oppstå avveininger og spørsmål som er vanskelige å avgjøre i praksis. Det er ingenting i dommen fra EMD som peker på at det bør gjøres endringer i regelverket.

I motsetning til hva kronikkforfatterne hevder, er regjeringens asylpolitikk i samsvar med våre internasjonale forpliktelser, og FNs barnekonvensjon er helt sentral ved alle sider av myndighetenes håndtering av utlendingssaker hvor barn er involvert.

For mange mindreårige handler reisen til Europa om søken etter et bedre liv. Migra-sjon til Europa er imidlertid risikofylt. Enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sår-bar gruppe som kan oppleve å bli utnyttet underveis. Jeg mener det ikke er en god løsning å innvilge oppholdstillatelse til alle. Vi ville i så fall være indirekte ansvarlig for at mange flere legger ut på en slik farlig reise. Jeg står for en politikk der barnets rettighe-ter og behov for beskyttelse blir ivaretatt, samtidig som vi setter i verk tiltak som kan begrense migrasjonen av barn og unge uten behov for beskyttelse.

At barnets rett til å bli hørt gjennomføres i praksis, er en grunnleggende forutsetning for at utlendingsmyndighetene skal kunne vurdere hvilken løsning som vil være til det enkelte barns beste. Barna er godt ivaretatt i det rettslige rammeverket vi nå har, og både UDI og UNE har gitt retningslinjer for hvordan høring av barn skal gjennomføres.

Regjeringen arbeider nå med en stortingsmelding for å gi en bred og samlet gjennom-gang av sentrale problemstillinger knyttet til barn som søker om beskyttelse i Norge. Vurdering av forholdet til barnekonvensjonen er sentralt i dette arbeidet. Underveis har vi ført en bred dialogprosess med frivillige organisasjoner og ulike instanser som arbei-der med problemstillinger knyttet til barn som asylsøkere. De mange innspillene vi har mottatt, vil bli grundig vurdert i det videre arbeidet med meldingen.