Datalagring er nødvendig

Fylkeslederen i Møre og Romsdal Nei til EU, Ole Ø. Kvalheim, hevder i Romsdals Budstikke 26. januar at grunnlaget for å gjennomføre datalagringsdirektivet i norsk rett er “fraværende”: “Vi greier oss godt med den tilgangen til trafikkdata som politiet har i dag,” skriver han.

Hele poenget med Justisdepartementets lovforslag er jo nettopp at dagens tilgang til data ikke er tilstrekkelig: For eksempel er det slik at data om brukeridentiteten bak IP-adresser lagres i maksimalt 21 dager. Denne typen data er ofte det eneste politiet har å gå etter når det gjelder internettrelaterte overgrep mot barn, og Kripos har i flere saker opplevd at etterforskning må stanses fordi data er slettet. Derfor mener vi, basert på et solid faktagrunnlag, at sier man nei til å innføre en plikt til å lagre data, reduserer man samtidig politiets mulighet til å oppklare visse typer alvorlig kriminalitet. Og det gjør man i så fall med åpne øyne.

“Har vi først innført direktivet, kan EU når som helst komme med nye tillegg og forandringer,” skriver Kvalheim videre. Dette er rett og slett ikke riktig. Det at vi gjennomfører direktivet nå, gjør ikke at EU kan påtvinge oss fremtidige endringer. Kommer det endringer i direktivet, må vi foreta en ny vurdering som i så fall må følge den vanlige, demokratiske prosessen, med høring, lovforslag og stortingsbehandling. Det er ikke slik at EU-direktiver friksjonsløst sklir inn i norsk rett, slik Kvalheim later til å tro.

Det er åpenbart at Kvalheims motstand mot direktivet bunner i at det stammer fra EU. Jeg kan berolige ham med at forslaget vi har lagt frem, er et forslag til et nasjonalt regelverk, nærmere bestemt endringer i ekomloven og straffeprosessloven. Dette er et regelverk vi ville hatt behov for uansett, uavhengig om EU sto som avsender eller ei.