Feil om helikopterkjøp

Adresseavisen sparer ikke på kruttet på lederplass tirsdag 29. november i sin omtale av anskaffelsen av nye redningshelikoptre. Justisdepartementets handlekraft er visst «skandaløst dårlig», mens «arrogansen underveis har vært ille og den har ikke blitt vesentlig bedre».

Dette kan man naturligvis mene. Men det er kanskje greit å basere sine meninger på et riktig faktagrunnlag?

«Stortinget er blitt holdt for narr,» skriver Adressa. Dette er direkte feil. Stortinget har tvert i mot blitt orientert om prosessen en rekke ganger, blant annet i de årlige budsjettdokumentene og i stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet.

Justisdepartementet etablerte i 2007 et eget prosjekt til å forberede anskaffelsen av helikoptrene. Adressa hevder at den ledes av en «ledergruppe med en habilitet det er stilt alvorlige spørsmål ved». Da vil jeg minne om at Justisdepartementets Lovavdeling har vurdert ledergruppens habilitet uten å finne noe kritikkverdig.

Adressa tar også ut av løse luften at det pågår en «strid om redningstjenesten skal styres sivilt eller militært» og hevder at redningstjenesten «ikke har stått særlig høyt oppe når pengene prioriteres».

For det første legger vi opp til at anbudskonkurransen skal være åpen både for sivilt og militært registrerte helikoptre, fordi vi tror det vil skape en bredest mulig konkurranse, med de mest gunstige resultater for staten. Vi har besluttet at det er Forsvaret som skal operere fremtidens redningshelikoptre – uansett valg av helikopter.

For det andre er det fra 2005 til 2009 etablert døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege ved alle helikopterbaser, og det er åpnet en ny base i Florø. Redningshelikoptertjenesten har med andre ord fått en vesentlig kvalitetsheving de senere år. Sammen med et svært grundig vedlikeholdsprogram for Sea King-helikoptrene sikrer dette en forsvarlig redningstjeneste frem til de nye helikoptrene er på plass.

Regjeringen underslår på ingen måte at det har tatt lenger tid enn håpet å anskaffe nye helikoptre. Det er flere grunner til det, blant annet at opsjonen staten hadde på å kjøpe NH90-helikoptre ble klaget inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA. Det første den rødgrønne regjeringen gjorde da vi kom til makten, var å finne ut om NH90-helikoptrene var et riktig valg sett opp mot Norges behov. Vi konkluderte med at de ikke var det. Dette innebar samtidig at de nye redningshelikoptrene skulle anskaffes i tråd med regelverk for offentlig anskaffelser, noe som også innebar at anskaffelsesprosessen måtte underlegges ekstern kvalitetssikring.

Det vi må ha klart for oss er at anskaffelse av nye redningshelikoptre er en omfattende prosess som vil ha betydning inn i de neste 30 til 40 årene. Det er snakk om svært avanserte og kostbare verktøy som ikke er hyllevare. Derfor er regjeringen opptatt av at vi anskaffer de riktige helikoptrene, og at prosessen gjennomføres på en forsvarlig måte slik at vi oppnår best mulig resultat.

Å redusere kvalitetskravet kan få alvorlige konsekvenser. Det har vi sett et eksempel på i Danmark, der den danske riksrevisjonen har vært svært kritisk til at prosessen med en tilsvarende anskaffelse gikk for raskt, og man endte med å kjøpe inn helikoptre som ikke egnet seg til formålet. Avisa Politiken omtalte maskinene som «skandalehelikoptre».

Vi gjennomfører en grundig prosess for å unngå at noe slikt skal kunne sies om de nye redningshelikoptrene som Norge skal anskaffe.