Jeg tar gjerne debatten

Grunnløs påstand. Politisk redaktør Harald Stanghelle skriver i Aftenposten tirsdag at jeg gikk «meget tidlig ut og frikjente politiet for enhver kritikk» i etterkant av angrepet 22. juli.

Dette er en grunnløs påstand. For å belegge den, viser han til en NTB-melding fra 27. juli, hvor jeg er sitert på at «politiet har handlet særdeles godt». Stanghelle unnlater imidlertid å ta med begynnelsen av sitatet: «Jeg er åpen for all diskusjon rundt hvordan dette skulle vært håndtert.»

Nettopp dette har vært mitt poeng hele veien: Det må være mulig å gi honnør for den innsatsen som ble lagt ned – og samtidig ta lærdom, dersom det viser seg at ting kunne vært gjort annerledes. Jeg mener at vi skal ha stor respekt for de operative avgjørelsene som blir tatt midt oppe i en hendelse med mange usikre faktorer, og at vi skal være ydmyke overfor den innsatsen som er lagt ned. Jeg ønsker i likhet med stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt at politiet og beredskapsetatene blir «vurdert ut fra realitetene i sann tid.»

Stille spørsmål. Samtidig må vi stille oss spørsmål om noe kunne vært gjort annerledes. Jeg stiller meg slike spørsmål hver eneste dag. Og når vi får svarene på bordet, må vi være villige til å ta lærdom av dem.

Stanghelle viser for eksempel til at ugjerningsmannens navn sto på en liste som ble gitt til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Jeg registrerer at PST har gjort rede for dette. Spørsmålet om PST skulle gjort noe annerledes, er det blant andre 22. juli-kommisjonen som skal finne svar på.

Stanghelle skriver også at jeg «ikke har valgt en åpen linje», at det nå er «taust» fra meg, og at jeg ikke svarer på «spørsmål som krever politiske svar». Dette er en beskrivelse jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. Jeg har vært tilgjengelig for pressen ved en rekke anledninger, senest i går. Er det én ting jeg har lagt vekt på i kjølvannet av denne tragedien, er det å svare på spørsmål – noe et raskt internett-søk vil vise Stanghelle, dersom han er i tvil.

Varsomme. Samtidig mener jeg at vi bør være svært varsomme med å trekke politiske konklusjoner før 22. juli-kommisjonen avgir sin rapport, og før politiet har evaluert sin innsats. Har Stanghelle egentlig tenkt over hva de «politiske svarene» han etterlyser, skal være? Mener han at vi politikere skal felle en dom over politiets operative innsats, uten å ha alle tilgjengelige fakta? Skal vi foreslå lovendringer, uten å ha alle kortene på bordet?

Ugjerningene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli var feige angrep på vårt demokrati. Derfor mener jeg at det må være helt åpenbart at vi skal følge demokratiske spilleregler i arbeidet med å forhindre at noe liknende skjer igjen. Jeg håper Stanghelle er enig i det.