Likhet for loven

Anne Holt slår med storslegga i VG mandag 17. januar og hevder at argumentene for at Maria Amelie må reise ut av Norge er «dårlige» og «til dels både irrelevante og usanne».

Jeg mener at sakens realiteter er krystallklare: Utlendingsnemnda har gitt Maria Amelie endelig avslag på asylsøknaden, fordi hun ikke har et beskyttelsesbehov. «Loven skal ta hensyn til at vi er forskjellige,» skriver Holt. Naturligvis skal den det.

Når jeg fremhever likhet for loven som et viktig prinsipp, mener jeg selvfølgelig ikke at alle saker skal behandles på nøyaktig samme måte. Alle skal få sin sak vurdert på selvstendig grunnlag av utlendingsmyndighetene – og det har da også Maria Amelie fått.

Avslag er avslag
Men når et vedtak først er fattet og man har fått avslag på sin søknad – da er konsekvensen den samme for alle. Da skal man reise hjem, helst frivillig, og om nødvendig med tvang. Uansett hva slags forhistorie man har.

Holt hevder at det er «løgn» at Maria Amelie kan søke om opphold ved arbeidstillatelse fra Russland. Hvorfor i all verden skulle regjeringen lyve om det? Asylsøkere med kompetanse som kan gi grunnlag for opphold som følge av arbeid, kan etter et avslag søke om arbeidstillatelse fra hjemlandet. Det er ikke dermed sagt at Maria Amelie kan snu på flyplassen – så enkelt har ingen påstått at det vil være – men naturligvis har hun adgang til å søke.

Som vi tidligere har uttalt: I den grad Maria Amelie leverer en søknad om arbeidsinnvandring fra Russland, og det viser seg gjennom hennes sak at regelverket ved et innreiseforbud setter et unødig hinder i veien for en fornuftig arbeidsinnvandring, vil vi se på det. I dette ligger det ikke noen lovnader til Maria Amelie. Hennes sak er, som Holt påpeker, spesiell, og derfor lite egnet som utgangspunkt for å foreta generelle endringer i regelverket. Og det er kun generelle endringer i regelverket regjeringen kan gjøre.

Forundrer
Jeg mener at det ville være svært problematisk å legge om kursen i asylpolitikken ut fra situasjonen til en ressurssterk ung kvinne med innflytelsesrike venner – og det forundrer meg at Anne Holt, som tidligere justisminister, synes å mene nettopp dét. Jeg lurer også på om opposisjonen egentlig er av den mening. Et samlet Storting stemte nemlig for gjennomføringen av EUs returdirektiv for bare en måned siden. Det innebærer blant annet at flere med ulovlig opphold vil bli utvist med et fremtidig innreiseforbud. Åpenbart har det vært opportunt for enkelte å «glemme» dette de siste dagene.

Det burde være soleklart at det ikke går an å gi oppholdstillatelse i belønning til en person som oppholder seg i Norge ulovlig, under falsk identitet. I realiteten ville det skape en situasjon hvor det i bunn og grunn er opp til hver enkelt å bestemme om man skal få lov til å bli her i landet. Sånn skal vi ikke ha det.

Dette er hverken «teknokratisk» eller «slurvete», slik Holt hevder – det er å ha en prinsipiell tilnærming til asylpolitikken.