Mindre fulle fengsler

Akkurat nå sitter det ca. 1200 utenlandske statsborgere i norske fengsler – omtrent 30 prosent av alle innsatte. Mange av dem skulle heller ha sonet dommen sin i hjemlandet. Slik kan vi frigi fengselsplasser.

Derfor har vi inngått soningsoverføringsavtaler med både Romania, Litauen og Latvia. Stortinget har nå samtykket til Romania-avtalen i dag og samtidig vedtatt lovendringer som vil gjøre det lettere å inngå soningsoverføringsavtaler i fremtiden. Endringene gjør at det ikke vil være nødvendig å forelegge avtalene med Litauen og Latvia eller andre fremtidige avtaler for Stortinget. Dermed blir det lettere å iverksette avtalene raskere.

Fremover vil også en stor del av de midlene vi bidrar med til EU – de såkalte EØS-midlene – benyttes til tiltak innen kriminalomsorg i land som Polen, Romania og Litauen. På den måten har vi noe med til bordet når vi forhandler med våre europeiske kolleger om soningsoverføring.

Hvert år ilegges ca. 300 000 bøter, om lag 90 prosent av alle strafferettslige reaksjoner, i Norge. De aller fleste som ilegges en bot, velger å betale, men det er det ikke alle som klarer. Hovedalternativet, den såkalt subsidiære straffen, har vært å sone i fengsel i stedet.

Nå blir det heller slik at den som ikke klarer å betale boten, kan velge å gjøre opp for seg ved å gjennomføre samfunnsnyttig tjeneste utenfor fengsel. En slik ordning vil frigi fengselsplasser: I 2010 la de bøtelagte beslag på i gjennomsnitt 76 fengselsplasser daglig. Dessuten vil bruk av bøtetjeneste gjøre at subsidiære straffen ikke vil bære samme preg av gjeldsfengsel og sosial diskriminering som dagens ordning.

Politiets gode resultater har ført til fulle fengsler, noe som skaper en krevende hverdag for kriminalomsorgen. For å øke tryggheten for innsatte og ansatte foreslo regjeringen i revidert nasjonalbudsjett å bruke ytterligere 16 millioner kroner i kriminalomsorgen i år. Sammen med lovendringene som Stortinget vedtok i går, vil det bidra til en lettere hverdag og mindre fulle fengsler.