Reform gir raskere resultat

DNA-reformen har gitt politiet et enestående verktøy til å spore opp personer som har befunnet seg på åstedet for en kriminell handling. Hurtigere saksbehandling vil nå føre til at alvorlig kriminalitet blir oppklart raskere.

Dagens Næringsliv er på lederplass 7. juli ikke enig i at staten skal ha monopol på å foreta DNA-analyser i straffesaker og bruker som argument at det har vært lang saksbehandlingstid ved Rettsmedisinsk institutt (RMI), som nå er blitt en divisjon ved Folkehelseinstituttet.

Denne argumentasjonen holder ikke. Det er en prinsipiell grunn til at verken regjeringene eller flertallet på Stortinget ønsker å kommersialisere denne virksomheten: Innsamling og sikring av bevis i straffesaker hører inn under politi og påtalemyndighet. Analyse av DNA-spor i straffesaker er ledd i bevissikringskjeden – og dermed et offentlig ansvar.

DNA-reformen i 2008 innebar en utvidet adgang til å registrere personer i politiets DNA-register. Det har gjort det enklere å oppklare forbrytelser begått av gjengangere og bekjempe organisert kriminalitet på tvers av landegrenser.

Siden 2008 er antall personer som er registrert med DNA-profil mer enn doblet, fra ca. 10 000 til over 25 000. I DNA-registeret ved Kripos er det nå 26 804 søkbare personer. Tar vi med antall profiler som er registrert med ukjent identitet, er det totalt 34 252 profiler i registeret. Etter at reformen trådte i kraft er det registrert 4 598 treff i registeret. Til sammenligning var det 2757 treff i hele perioden fra DNA-registeret ble opprettet i 2001 til 1. september 2008.

Det stemmer som DN påpeker at man tidligere har hatt enkelte utfordringer knyttet til at det har tatt lang tid fra politiet har sendt inn DNA-prøver til det har foreligget et analysesvar. Takket være målrettet innsats er imidlertid antall uanalyserte DNA-prøver redusert kraftig både hos RMI og Kripos. Den generelle saksbehandlingen for hverdagskriminalitetssaker er redusert fra 160 dager til ca. 50 dager og vil innen kort tid bli redusert til ca. én måned.

De svært alvorlige sakene, som overfallsvoldtekter, blir behandlet i en egen prosess. Det finnes eksempler på at slike analyser er blitt gjennomført på ca. ett døgn i nær dialog mellom RMI, Kripos og politiet som etterforsker saken. RMI og Kripos har nå ledig kapasitet og vil i nært samarbeid med dem som etterforsker den siste tids overfallsvoldtekter, prioritere disse sakene for eventuelt å søke etter biologiske spor, analysere disse og søke dem opp mot DNA-registrene. Forhåpentlig vil dette føre til at flere gjerningsmenn blir tatt.

Utfordringen er at det i mange av sakene ikke finnes biologisk materiale, eller det har for dårlig kvalitet. Det jobbes hele tiden med å heve kvaliteten på de biologiske sporene. For eksempel er om lag 5000 politifolk utdannet for å sikre biologiske spor på åsteder. I tillegg ble det i fjor opprettet lokal kvalitetssikring av alle spor som sendes RMI. Siden DNA-reformen trådte i kraft er det også samlet inn erfaring med suksessrater på ulike spor. Dette gir politiet mulighet til å være mer målrettet når det gjelder å sikre de relevante spor.

Det gode arbeidet som nå er gjort for å få bukt med restansene og redusere saksbehandlingstiden, viser at DNA-reformen fungerer slik det skal.