Regjeringens asylpolitikk

Kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, skriver 4. januar i Klassekampen at regjeringen sparer penger på å skremme asylsøkere fra å komme til Norge. Han skriver at det er en pris på et menneske, og at den prisen avgjør den norske asylpolitikken. Berglund Steen har helt rett på et punkt. Det er en pris på en asylsøker. Han tar helt feil på et annet. Det er ikke prisen som avgjør om du får beskyttelse. Har du rett til beskyttelse, så skal du få det, uavhengig av pris. Det Berglund Steen og flere andre ikke klarer å ta innover seg er følgende; ikke alle som søker asyl i Norge har behov for beskyttelse. Det kommer mange hit som vil få nei og som skal hjem. Det koster det norske samfunnet mye penger, penger som kunne vært brukt annerledes. Blant annet på flere kvoteflyktninger. Så når Rune Berglund Steen skriver at ”strategien til regjeringen har vært å spare penger gjennom å hindre at folk kommer i utgangspunktet,” så er det helt riktig. Regjeringen ønsker ikke at mennesker uten rett til beskyttelse skal sette seg i stor gjeld og bruke sine oppsparte midler på en ofte farefull reise som uansett ender med avslag. Derfor er det så viktig å sende ut et signal om at du blir returnert fra Norge hvis du ikke får opphold.

Vi vet at mange søker en bedre tilværelse, i for eksempel Norge, enn de kan forvente seg i hjemlandet. Til alle tider har mennesker over hele verden søkt lykken i andre land. Det som er relativt nytt er at flere forsøker å gjøre det gjennom å søke asyl. Asylinstituttet er til for dem som har behov for beskyttelse, ikke for dem som søker en bedre hverdag. Derfor har denne regjeringen vært nødt til å gjennomføre innstramminger i asylpolitikken. Ikke for å stoppe mennesker fra å søke asyl, men for å stoppe dem som åpenbart ikke kan få det. Vi er så heldige å bo i et land med leveforhold de fleste kun kan drømme om. For å si det enkelt, stort sett alle mennesker ville materielt få det bedre i Norge. Det kan ikke være grunnlag i seg selv for å få beskyttelse i Norge. Så når Rune Berglund Steen spør hva innstrammingene sier om Norges prioriteringer, så er svaret ganske klart. Regjeringen prioriterer de som trenger beskyttelse fra forfølgelse.

Det er ikke slik at alle skal få opphold i Norge. Det er ingen menneskerett. Vi lever i en verden med stor urettferdighet. Den urettferdigheten søker regjeringen daglig å gjøre noe med, men vi kan ikke gjøre det gjennom asylinstituttet. Det bør også Rune Berglund Steen forstå.