Returnekternes ansvar

Skal hjem. Personer som får avslag på sin asylsøknad, skal reise hjem. De som ikke gjør det, er returnektere og selv ansvarlig for sin situasjon.

Det pågår for tiden en kampanje for at vi skal gi opphold til de såkalte papirløse. I tillegg har bystyret i både Trondheim og Stavanger foreslått at personer uten lovlig opphold i Norge skal få rett til å jobbe her, mens de venter på å bli sendt ut.  Begge disse forslagene ville, dersom de ble gjennomført, undergravd hele asylordningen.

I denne diskusjonen er det viktig at vi skiller forskjellige grupper mennesker fra hverandre.

Asylsøkere. Først har vi asylsøkerne som har sin søknad om beskyttelse til behandling i utlendingsforvaltningen. De kan få midlertidig arbeidstillatelse hvis de dokumenterer eller sannsynliggjør sin identitet.

Så har vi de asylsøkerne som får sin søknad innvilget. De skal integreres i det norske samfunnet og får naturligvis permanent arbeidstillatelse.

En stor andel av asylsøkerne får imidlertid nei på sin søknad, fordi de ikke har et beskyttelsesbehov. Da kan de ikke samtidig få rett til å jobbe i Norge, for da returnerer ingen til opprinnelseslandet, med den konsekvens at et avslag ikke får noe å si. Mange, og stadig flere, forholder seg til avslaget og returnerer.

Returnektere. Men så er det altså en gruppe mennesker – returnekterne – som nekter å forholde seg til avslaget på asylsøknaden og blir i Norge, ofte i år etter år, til tross for at de ikke har beskyttelsesbehov. De har selv ansvaret for at de setter sitt og sine barns liv på vent ved å nekte å returnere, til tross for at de kan gjøre det.

Det er ingen løsning å tvangsreturnere alle returnekterne, for det finnes mange land som motsetter seg at egne borgere sendes tilbake med tvang. Det finnes heller ingen land som vil ta tilbake en person med ukjent identitet. Dessverre har mange av de såkalte papirløse aktivt kvittet seg med sine papirer fordi de ønsker å tilsløre sin identitet.

Så hva er løsningen da? Rett og slett at returnekterne reiser hjem frivillig. Det er nesten ingen steder i verden hvor du nektes å komme hjem, gitt at du oppgir din identitet og returnerer frivillig.

Nettopp derfor gir ikke forslagene om å gi returnekterne opphold eller arbeidstillatelse mening. De kan returnere, men nekter å gjøre det, i håp om at dersom de blir i Norge lenge nok, vil de få opphold på humanitært grunnlag.

Regjeringen kommer ikke til å gå med på forslag som vil undergrave returarbeidet og svekke respekten for avslagsvedtak. Det ville svekke tilliten til asylordningen og vår evne til å ta hånd om de som trenger det aller mest – nemlig flyktningene.