Oppland Arbeiderblad 24. januar
Storebror skal ikke se deg
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Justis- og politidepartementet
Tale/innlegg | Dato: 24.01.2011
Oppland Arbeiderblad skriver at en gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv vil gjøre politiets arbeid lettere, men at det ”utvilsomt” vil skje på bekostning av borgernes privatliv. Denne frykten for et overvåkingssamfunn der “storebror ser deg” er kraftig overdrevet, skriver statssekretær Terje Moland Pedersen i en replikk.
Oppland Arbeiderblad skriver på lederplass tirsdag at en gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv vil gjøre politiets arbeid lettere, men at det ”utvilsomt” vil skje på bekostning av borgernes privatliv. I tillegg omtales direktivet som ”uakseptabelt” i et demokratisk samfunn.
Denne frykten for et overvåkingssamfunn der “storebror ser deg” er kraftig overdrevet. Allerede i dag er det slik at politiet bruker trafikkdata – informasjon om når og hvor elektronisk kommunikasjon har funnet sted – i etterforskningen av alvorlige straffesaker. Ved å pålegge teletilbyderne en plikt til å lagre disse dataene, viderefører vi altså en lagring som allerede skjer i dag, men sørger samtidig for dataene også vil bli lagret i fremtiden.
Det er nemlig noe som haster: Etterforskere i Kripos har i flere saker opplevd at data om internettbruk er blitt slettet etter at de har mottatt henvendelser fra inn- og utland om blant annet internettrelaterte overgrep mot barn. Dagens situasjon med manglende lagring av data er uakseptabel. Regjeringen er ansvarlig for å sikre at politiets etterforskere har nødvendige metoder for å få oppklart alvorlige straffesaker.
Lagring av trafikkdata spiller ikke inn i spørsmålet om hvor liberalt samfunnet er – det er etter min mening en helt meningsløs kobling. Som i dag vil trafikkdata også i fremtiden bli hentet ut i helt spesielle enkelttilfeller, når det er nødvendig for å bekjempe og oppklare alvorlig kriminalitet. Én viktig endring er at vi innfører krav om at domstolene skal avgjøre om etterforskerne skal få tilgang til data i hver enkelt sak, og krav om at skjellig grunn til mistanke må kunne dokumenteres. Dette er, i motsetning til det Oppland Arbeiderblad hevder, en styrking av personvernet og borgernes privatliv.
En annen viktig side er at slike data er viktige – av og til avgjørende – for å få oppklart saker som gjelder krenkelser av borgernes privatliv. Dette kan være ID-tyverier, elektroniske bedragerier, mobbing og trakassering over Internett eller spredning av overgrepsmateriale. I samme grad som internett får stadig større innflytelse på våre privatliv, er bruken av data viktig i kriminalitetsbekjempelsen, og data må sikres slik at politiet kan reagere når det begås urett.
Oppland Arbeiderblad skriver også at flere EU-land har “reservert seg” mot direktivet, men dette er en lite treffende beskrivelse. Medlemslandene har ikke anledning til å reservere seg mot at direktivet gjennomføres, og EU-domstolen har allerede dømt blant andre Hellas og Sverige for manglende gjennomføring. I likhet med i Norge, overleverte den svenske regjeringen ved juletider sitt implementeringsforslag til Riksdagen.
Nå skal vårt forslag til gjennomføring av datalagringsdirektivet behandles i Stortinget. Jeg har stor tro på at vi skal komme frem til et godt kompromiss som ivaretar både hensynet til bekjempelsen av alvorlig kriminalitet og hensynet til personvernet.