Motivasjonsarbeid
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Justis- og politidepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 14.09.2012
Motivasjonsarbeid
En viktig del av arbeidet som fengselsbetjent er å motivere innsatte til et framtidig liv uten kriminalitet. Arbeidet skjer både individuelt og i grupper i form av motivasjonsprogrammer.
Gjennom kontaktbetjentarbeidet, motiverende samtaler, miljøarbeid og de daglige aktivitetene skal fengselet skape et godt utviklingsmiljø. Tiltak skal bygges på forskning om hva som best motvirker tilbakefall til ny kriminalitet.
Programmer
Kriminalomsorgen bruker strukturerte programmer for å motivere og bevisstgjøre domfelte. Flere av disse har vist at de bidrar til å redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Et godkjenningspanel av eksperter sikrer kvaliteten på de programmene vi skal bruke i Norge.
Frihet under ansvar
Overgangen fra fengsel til frihet kan være vanskelig, særlig for de som har sonet en lang dom. Derfor gis innsatte en gradvis tilvenning til et selvstendig liv, både ved overføring fra lukket til åpent fengsel, og kanskje videre til overgangsbolig, og ved permisjoner fra fengselet. En annen ordning er frigang på dagtid til å arbeide eller gå på skole utenfor fengselet slik alle har det fra overgangsboligene. Det er begrensninger for hvor tidlig en slik progresjon i soningen kan starte. Fengselet skal i tillegg vurdere risikoen for nye lovbrudd i hvert enkelt tilfelle, og det knyttes betingelse til oppholdssted, ingen bruk av rusmidler og lignende. Det er ytterst sjelden innsatte misbruker den tilliten de får gjennom denne form for gradvis økende frihet.
Det foreslås å utvide permisjonstiden fra 18 til 30 dager. Innsatte med lange dommer skal kunne innvilges permisjon etter tre år (mot i dag fire år).
Når det er hensiktsmessig og forsvarlig, skal frigang til skole eller arbeid kunne innvilges allerede fra første dag. For bedre forberedelse til løslatelse bør det være flere overgangsboliger.
Det skal også prøves ut en overgangsbolig hvor familien kan komme og bo sammen med den innsatte i tiden før løslatelse, for å få hjelp til å fungere som en ”vanlig” familie igjen etter lang atskillelse.
Enkelte overgangsboliger skal forsterkes til å kunne ta imot innsatte under 18 år som ellers ville være i lukket fengsel – barn skal ikke være i vanlige fengsler!
Det skal også prøves ut en ny type fengsel: «landsbyfengsel». Det skal så langt som mulig være likt samfunnet utenfor, for eksempel ved at det er det lokale næringslivet som gir arbeidstilbud også inne i fengselet, som for eksempel butikk, bakeri eller vaskeri hvor de innsatte får ordinær lønn. De må da betale husleie og ha ansvar for husholdningen sin selv. Det skal være mer åpenhet mot lokalsamfunnet – uten mur eller gjerde. Et landsbyfengsel vil gi den aller beste treningen for å greie seg etter løslatelsen.
« Forrige |