Soning

Soning i åpent fengsel

For det første er det viktig at fengselsreglene ikke er strengere enn det som kreves for å beskytte samfunnet mot nye lovbrudd. Det er frihetsberøvelsen som er straffen, og livet skal ikke gjøres vanskeligere enn nødvendig. Overgangen fra fengsel til frihet blir lettere jo mindre forskjellen til livet utenfor fengselet er – og da er sjansen for å holde seg unna nye lovbrudd bedre. Dette kaller vi normalitetsprinsippet. Det innebærer at livet i fengsel i størst mulig grad skal gjenspeile livet utenfor. Det gjelder også i lukkede fengsler. En vanlig hverdag betyr ansvar for å komme seg opp om morgenen, komme seg på skole eller på jobb, smøre matpakke, handle inn i fengselsbutikken og lage mat, og stelle tøyet sitt selv.

Hovedregelen i dag er at den dømte begynner soningen i et lukket fengsel. Når en del av dommen er sonet, kan man søke om overflytting til åpent fengsel, og mot slutten av soningen til en overgangsbolig. Hvor raskt den innsatte får større frihet, avhenger både av oppførselen under soningen og av eventuelle tidligere dommer som kan si noe om risikoen for ny kriminalitet.

Ikke alle fengsler har kvinneavdelinger. For kvinner er det derfor vanskeligere å finne soningsplasser som både har rett sikkerhetsnivå, og som er i nærheten av hjemstedet slik at de kan holde kontakt med familien sin.

Det er mange av de som i dag sitter i lukket fengsel, som ikke utgjør en trussel mot samfunnet. Det foreslås derfor at flere kan settes inn i åpent fengsel fra starten av soningen for å legge bedre til rette for rehabilitering. Både i åpne og lukkede fengsler må det legges til rette for at innsatte kan ha ansvar for alle hverdagslige gjøremål. Fengselstilbudet må endres slik at kvinner får større valgfrihet når det gjelder soningssted.

Soning i behandlingsinstitusjon

En ubetinget fengselsstraff kan også sones under andre kontrollerte former enn fengsel. Ved sykdom kan opphold på vanlig sykehus eller psykiatrisk sykehus etter innsettelsen i fengsel regnes med i soningstiden. Ellers gjelder det først og fremst behandlingsinstitusjoner for rusmisbrukere. I fjor var det omkring 450 innsatte som fikk sone hele eller deler av straffen sin på denne måten. Det er en forutsetning at institusjonene har god kontroll med beboerne, og at institusjonens regler følges. Omtrent en fjerdedel av de som får anledning til å sone i institusjon, bryter reglene og må tilbake til fengselet.

Fordi så mange straffedømte har rusproblemer, er det behov for flere behandlingsplasser som alternativ til fengsel.

Soning hjemme