Historien om Alexander

Da Alexander var fjorten år, døde moren hans av kreft. Det var ikke det at ting hadde vært bra før hun døde, men etterpå ble det virkelig ille. Faren drakk, og barndomshjemmet til Alexander ble et tilholdssted for farens drikkekompiser. Når det ble for vanskelig, og det ble det ofte, flyktet Alexander og søsteren til naboen.

Helt fra Alexander var liten, hadde faren tydd til vold for å få ham til å høre etter. Av og til ble han brent med farens sigarettstumper, andre ganger ble den lille gutten holdt utenfor balkongkanten i tredje etasje. Faren truet med å slippe taket dersom Alexander ikke gjorde som han sa. Før moren døde, hadde faren knust et rødvinsglass inni hånda hennes.

Mens moren ble stadig sykere, trakk Alexander seg ut fra hjemmet. Som en flukt prøvde han alkohol og hasj. Etter morens død ble det mer. To år etter moren, døde også faren til Alexander. Nå var han og søsteren alene i verden, med sorg og savn som eneste følgesvenner. Til tross for at de var så unge, fikk de ikke noe tilbud om hjelp.

Da søsteren fikk seg kjæreste, følte Alexander seg overlatt til seg selv. Ifølge skolen slet han med konsentrasjonen, og fraværet økte raskt. – Allikevel gjorde de ingenting, sier han. - Er ikke det merkelig? De måtte jo se tusenlappene fra tyverier som lå og fløt på pulten min. Barnevernet kom på banen til slutt. En periode ble Alexander plassert i fosterhjem, men det ble aldri varige eller stabile opphold. Og ettersom livet ble stadig vanskeligere, flyktet Alexander stadig oftere til rusen og kriminaliteten. Det begynte med tyverier, men utviklet seg raskt til vold. Siden Alexander var stor for alderen, ble han betegnet som farlig. Slik oppstår gjerne farlige situasjoner.

Som 16-åring fikk Alexander sin første betingede dom for legemsbeskadigelse, grovt tyveri, og besittelse og salg av hasj. I årene som fulgte ble det flere av de betingede dommene. To år senere, da han var atten, måtte han sone første gang. Dommen var for ran og legemsbeskadigelse. Etter den første fengselsdommen fulgte stadig flere. Alexander ble deprimert og ville ta sitt eget liv. Han trengte psykiatrisk behandling, men det var nesten umulig å få. Så fort han ble løslatt, havnet han på kjøret nok en gang. Noe annet liv kjente han ikke. Da Alexander var 23 år fikk han en dom på to år, nok en gang for vold. Denne dommen soner han i dag.

Må det ende her?

 

« Forrige

Neste »