Hvorfor går det bra med noen?

Når man skal undersøke hva som bidrar til at noen begår et lovbrudd, prøver man vanligvis å finne ut risikofaktorer for kriminalitet og hva som kjennetegner lovbryteren. Ut ifra disse kan man lage teorier og forsøke å forklare hva som utløste kriminaliteten.

Det finnes imidlertid også en annen innfallsvinkel, nemlig å stille spørsmålet om hva som kjennetegner de som ikke bryter loven, og hvorfor man slutter med det.

Noen ville si at man blir klokere og roligere med alderen, og i mange tilfeller stemmer dette. Mange unge lovbrytere «vokser ut av kriminaliteten».

Andre legger mest vekt på at man får en utdanning, en jobb, en kjæreste eller barn. Å ha en interesse og noe å gå til, noen som bryr seg og noen å bry seg om. Følelsen av å være verdt noe. Forskning viser at når den domfelte blir bevisstgjort at han har noe positivt å bidra med i samfunnet, øker sjansene for et framtidig lovlydig liv.

Dette innebærer at kriminalomsorgen ikke bare skal være opptatt av risikoen og behovene som den enkelte lovbryter måtte ha, men gi minst like mye oppmerksomhet til hans positive ressurser, kompetanse, egenskaper og evner. I planlegging av straffegjennomføringen må disse komme klart fram. Kriminalomsorgen skal kartlegge hva de domfelte er gode til, hva de har lykkes med og forsøke å bevisstgjøre og forsterke disse sidene.

Alle mennesker vet at motivasjon kommer når man lykkes med noe, blir sett, hørt og får positive tilbakemeldinger. Hvis man får høre at man ikke duger og bare får kritikk, brytes man langsomt ned. Likegyldigheten kan ta overhånd og respekten for seg selv og andre blir mindre. Risikoen for ny kriminalitet øker.

Når den domfelte får vise fram sine positive sider og utvikle disse, oppstår en vinn-vinn situasjon. Den domfelte får et bedre liv og samfunnet blir tryggere på grunn av redusert tilbakefall til ny kriminalitet.

 

« Forrige

Neste »