Maktutøvelse må bygge på klare verdier
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Justis- og politidepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 14.09.2012
Kriminalpolitikken bygger på humanitet, rettssikkerhet og likebehandling. Alle som kommer i kontakt med straffeapparatet, skal få god informasjon om sine rettigheter og plikter. Når man leser om hvordan det er å sitte fengsel, ser man at kriminalomsorgen utøver stor makt over enkeltmennesker. Et fengsel med høyt sikkerhetsnivå er et lukket samfunn.
De siste årene har det i land hvor vi ikke trodde at det kunne forekomme, blitt avslørt alvorlig mishandling og tortur av fanger. Samfunnets maktutøvelse, også i et demokrati som vårt, må kontrolleres gjennom systematisk tilsyn, åpenhet og innsyn.
Ifølge et humanistisk menneskesyn er mennesket unikt og ukrenkelig. Det innebærer at den enkelte har rett til å ta egne valg og er ansvarlig for konsekvensene av dem. Straffen skal være berøvelse eller innskrenkning av frihet, ikke tap av andre grunnleggende menneskerettigheter. Rehabiliteringstiltak må være frivillig, men vi kan gjøre det bedre enn i dag. Regjeringen vil skjerpe kravene til kriminalomsorgen for at det skal drives et enda bedre og mer aktivt arbeid for å motivere og ansvarliggjøre den domfelte. Kravene til den domfelte skal bli tydeligere. Straffen skal oppleves som straff både av den som er dømt, og av samfunnet omkring. Samtidig er det et selvstendig mål å gjøre livet under straffegjennomføringen verd å leve. Den som har begått et lovbrudd, har selv ansvaret for å gjøre noe med sin egen kriminalitet. Samtidig skal straffen gjennomføres slik at lovbryteren blir bedre skodd for et liv uten kriminalitet når dommen er sonet.
Vi skal få til en reell tilbakeføring til samfunnet. Vi vil ha en straff som virker!
Kriminalomsorgen har ansvar for en viktig del av samfunnets sikkerhet. Hva som er akseptabel risiko i sikkerhetsvurderinger, er under kontinuerlig debatt, ikke bare i kriminalomsorgen, men også i samfunnet ellers.
« Forrige |