Historisk arkiv

Samfunnsstraff

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Foto: Fin Serck-Hanssen

Det viktigste alternativet til fengselsstraff er samfunnsstraff. Nesten 3 000 personer fikk denne formen for straff i fjor. Den utmåles ikke i dager og år, men i et antall timer som skal gjennomføres innen en tidsfrist. Minimum er 30 timer, maksimum er 420 timer. Gjennomsnittsdommen ligger nærmere 70 timer. Det går også an å få en deldom: både ubetinget fengselsstraff og samfunnsstraff.

Ved samfunnsstraff bor lovbryteren hjemme og kan gå på jobb eller skole. Timene kan avvikles også i fritiden. Sannsynligheten for tilbakefall til ny kriminalitet ser ut til å være mindre for de som får samfunnsstraff enn for de som får fengsel. Samtidig har ikke samfunnsstraffen de uheldige sider som fengselsstraffen har – den skaper ikke det samme oppbruddet i tilværelsen.

All samfunnsstraff innledes med samtaler med friomsorgen. Hensikten er å finne ut om lovbryteren trenger støtte når det gjelder arbeid, videre utdanning, behandling for rusmisbruk eller har helseproblemer. Friomsorgen kan bistå med kontakt med de rette myndigheter. Hensikten med samtalen er ellers å motivere til et liv uten kriminalitet. Slike samtaler gjentas jevnlig under straffegjennomføringen. Deltakelse i grupper som gjennomgår påvirkningsprogrammer kan komme i tillegg til samtalene.

Programmene skal gi lovbryteren bedre innsikt i sin egen atferd og større forståelse av de problemene som kriminaliteten skaper. Noen programmer tar opp spesielle former for kriminalitet, som trafikk og rus.

Den største delen av samfunnsstrafftimene brukes til samfunnsnyttig arbeid. Det kan være i frivillige organisasjoner, sosiale institusjoner, kirker, skoler og barnehager. På den måten har samfunnsstraffen i større grad enn fengsel et preg av å gjøre opp for seg, siden straffen brukes til noe som er nyttig for fellesskapet.

Timene kan også omfatte megling i konfliktrådet, hvis både lovbryteren og offeret er enige om det. Resultatet av meglingen kan være en avtale om hvordan lovbryteren kan yte noe tilbake til offeret på en mer direkte måte. Meglingen kan også gjøre det lettere for begge parter å møte hverandre igjen etter at straffen er sonet, uten skam eller redsel.

Det er ønskelig at domstolene oftere velger samfunnsstraff framfor fengselsstraff. Mulighetene for å avsi deldom (fengsel og samfunnsstraff) utvides.

 

« Forrige

Neste »