Kriminalitetspolitikk og velferdspolitikk

Kriminalitet har mange årsaker og må møtes på mange måter. Én antatt årsakssammenheng er ressursfattigdom slik det er beskrevet foran. Allerede i Soria Moriaerklæringen har regjeringen koblet justispolitikken sammen med velferdspolitikken. Straffedømte som gruppe må løftes opp på et levekårsnivå som er mer likt befolkningen ellers. I dag ligger de langt under. Alle anstrengelser regjeringen gjør i forbindelse med bolig, helse, arbeid, opplæring, fattigdom og andre sosialpolitiske tiltak, vil også være satsinger som gjelder straffedømte.

Alternativer til fengsel

Fengsel er ikke alltid den beste rammen for rehabilitering. Hvis frihetsberøvelse ikke er nødvendig for å beskytte samfunnet, kan andre straffeformer gi bedre resultater. Historien om Roger er en bekreftelse på at straff utenfor fengsel kan virke etter hensikten. Lovbryteren begår ikke nye lovbrudd, får bedre kontakt med familien og kan fungere i en jobb. Årlig er det omtrent 500 lovbrytere som dømmes til å delta i et slikt promilleprogram.

Minstestraff for ubetinget fengsel er 14 dager. I mange av sakene som gir fengsel under en måned, kunne et alternativ til fengsel være mer hensiktsmessig. Samtidig vil det kunne bli en belastning for noen lokalsamfunn hvis muligheten til fengsling bortfaller for mindre, men stadig gjentatte tyverier.

Betinget dom med promilleprogram utvides nå til å gjelde kjøring påvirket også av andre rusmidler. Det foreslås at ruspåvirket kjøring som i dag straffes med ubetinget fengsel under en måned, skal straffes med «rusprogram» eller samfunnsstraff. Det arbeides også med et tilsvarende program for fartssyndere som i dag får ubetinget fengsel. Minstestraffen foreslås hevet til en måned for fartsovertredelser og for bruk og besittelse av narkotika. Disse lovbruddene skal føre til betinget dom med program eller samfunnsstraff. Fengsel skal erstattes med samfunnsstraff når bøter ikke kan betales.

En forsker fulgte en gruppe unge med store atferdsvansker gjennom en periode på 15 år. Noen fikk fengselsstraff, andre ikke. Som 30-åringer levde over halvparten av dem under tilfredsstillende forhold. De som hadde greid seg best, var de som ikke hadde fått fengselsstraff, men andre former for oppfølging.

Erfaringene med alternativene til fengselsstraff er gode, og slike straffereaksjoner bør brukes mer. Fengsel skal brukes når det er nødvendig for å beskytte samfunnet. Fengselsstraff kan også være nødvendig for å markere alvoret i et lovbrudd, og i tilfeller hvor andre løsninger ville være i strid med folks rettsoppfatning.

 

« Forrige

Neste »