Førskoletiltak er lønnsomt
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Nyhet | Dato: 08.09.2006 | Sist oppdatert: 29.10.2006
Det lønner seg å bruke penger på gode barnehagetiltak. For hver krone fellesskapet bruker får vi mellom 1,4 og 4,5 kroner tilbake, altså en avkastning på mellom 40 og 350 prosent.
Førskoletiltak er lønnsomt
Det lønner seg å bruke penger på gode barnehagetiltak. For hver krone fellesskapet bruker får vi mellom 1,4 og 4,5 kroner tilbake, altså en avkastning på mellom 40 og 350 prosent. Årsaken er at tidlige tiltak for å stimulere utvikling hos barn har stor betydning for barnets senere læringsmuligheter, noe som igjen er avgjørende for om den enkelte lykkes med utdanning og arbeid.
- Både samfunnet og enkeltindividet tjener på at vi satser på barnehageplasser og andre tidlige tiltak. Regjeringens satsning på barnehager kan bidra til at nye grupper også får nyte godt av slike tiltak. Dette sier kunnskapsminister Øystein Djupedal i forbindelse med at rapporten Samfunnsøkonomiske konsekvenser av ferdighetsstimulerende førskoletiltak nå blir lagt fram.
Forskerne bak rapporten bruker resultater fra norsk og internasjonal forskning om effekter av tidlige tiltak for å beregne den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å sette inn gode tiltak tidlig.
De finner at den samfunnsmessige gevinsten av tiltakene er betydelig større enn kostnadene. For hver krone investert i tidlige tiltak beregner forskerne en brutto gevinst på 1,4 – 4,5 kroner, tilsvarende en netto avkastning på 40 til 350 prosent.Det laveste anslaget tar hensyn til positive inntektseffekter for individene som deltar i tiltakene, mens det høye anslaget også tar hensyn til positive effekter for samfunnet som for eksempel mindre kriminalitet og lavere utgifter til spesialundervisning, sosialhjelp og helsetjenester.
Ny forskning har kommet til at tidlige erfaringer og relasjoner er særlig betydningsfulle for et individs læringsmuligheter. Faglig og sosial utvikling bygger på den kunnskapen og de ferdigheter individene allerede har. Kommer man skjevt ut ferdighetsmessig som liten, øker det sannsynligheten for å bli hengende etter i ungdomsårene, bli mindre produktiv i arbeidslivet og sannsynligheten for å bli en økonomisk belastning for samfunnet øker.
En rekke nye studier konkluderer med at ferdighetsstimulerende tiltak før skolealder har positive effekter på barnas ferdigheter, og effektene er størst for barn som kommer fra familier med små økonomiske og utdanningsmessige ressurser. Tidlige tiltak er med andre ord et effektivt virkemiddel for sosial utjevning.
De positive effektene synes å være langvarige slik at tidlige tiltak bidrar til å øke deltakernes utdanningsnivå, inntektsnivå i arbeidslivet og, i tillegg, reduserer sannsynligheten for uønsket individuell atferd som rusmisbruk og kriminalitet.
Rapporten er utarbeidet av Senter for økonomisk forskning AS på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Les rapporten her:
Samfunnsøkonomiske
konsekvenser av ferdighetsstimulerende førskoletiltak (pdf –
297 Kb)
Prosjektleder: Torberg Falch,
Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU
torbergf@SVT.NTNU.NO
Tlf: 73 59 67 57/99 39 36 91
Kontaktperson i Kunnskapsdepartementet: Marie Arneberg mwa@kd.dep.no, mob: 99 16 18 60