OECD-rapporten ”Education at a Glance”, som ble offentliggjort i dag, framhever utdanningens rolle i å hindre utstøting fra arbeidslivet. Økt utdanningsnivå gir økt deltagelse i arbeidslivet, høyere lønn, samt økt produktivitet.

Norge er på topp når det gjelder antall som får godskrevet yrkes- eller studiekompetanse.Dagens terskel for vellykket innpass på arbeidsmarkedet er fullført videregående opplæring. Samtidig er det en betydelig andel som ikke fullfører videregående opplæring For Norges del er det langt flere kvinner som tar videregående opplæring enn gjennomsnittet blant OECD-landene. Rapporten viser også at et antall tilsvarende 100 % av Norges 19-åringer fikk godskrevet yrkes- eller studiekompetanse i 2004, mot gjennomsnittlig 81 % i OECD-landene. Tallene inkluderer både ungdom og voksne. Norges topplassering må ses i sammenheng med at vi har et stort antall kandidater som oppnår yrkes- eller studiekompetanse i voksen alder.

I gjennomsnitt for hele OECD-området er det kun 56 prosent av alle voksne uten videregående opplæring som er i arbeid. For å imøtekomme denne utfordringen anbefaler OECD at utdanningsfinansieringen bør omformes, slik at den i større grad kommer de svakere elevene til gode. I dag er de som lykkes på skolen ofte barn med en fordelaktig familiebakgrunn. I OECD har elever med lavest sosioøkonomisk status 3,5 ganger så stor risiko for å ha svake matematikkferdigheter, sammenlignet med elevene med den høyeste sosioøkonomiske statusen. I Norge er risikoen 2,9 ganger større. Norge lykkes altså noe bedre enn gjennomsnittet for OECD-land når det gjelder å heve de svakeste elevene, men vi lykkes mindre godt enn land som Island, Canada og Finland.

For øvrig bekrefter rapporten forhold som er kjent om lærerdekning og ressursfordeling i utdanningssektoren. Norge ligger godt an når det gjelder ressursnivået i utdanningssektoren.

Education at a Glance

OECDs pressemelding

OECDs sammendrag av publikasjonen

Norsk oversettelse

OECD-rapporten tar utgangspunkt i 27 indikatorer som kartlegger læringsutbytte, ressursfordeling, tilgang til utdanning og hvordan skoler og undervisning organiseres. Om lag to tredjedeler av indikatorene er de samme fra år til år, en tredjedel skiftes ut årlig.