Kunnskap om skolebygg

Studien gir en oversikt over nasjonal og internasjonal forskning om sammenhenger mellom det fysiske miljøet og elevers læringsutbytte.

Fysisk miljø og læringsutbytte, elevenes holdninger til de fysiske omgivelsene, klassestørrelsens betydning og klasserom versus åpne skoler med baser er blant temaene i kunnskapsoversikten.

Studien viser at det finnes en del forskning på skolebyggs følger for læring. Men det finnes ikke nok forskning til å kunne si at en utforming av skolebygg - eller en bestemt form for organisering - er bedre enn andre. Andre faktorer, spesielt lærerne og foreldrene, er viktigere for læringsmiljøet og læringsutbyttet. For at en bestemt form for organisering av skolen skal fungere, må lærerne og foreldrene være med på dette. Skolen er med andre ord en konstant "dugnad" mellom foreldre, elever og lærere.

Et eksempel på forskning innen dette feltet er Gunn Imsens studie fra 2003 der hun viser at det for elever i 4. klasse er en positiv sammenheng mellom elevenes egen vurdering av det fysiske miljøet og elevenes prestasjoner i matematikk og norsk. For 7. klasse var det derimot en negativ sammenheng mellom det fysiske miljøet og prestasjoner i norsk. Elever som vurderer det fysiske miljøet som godt, har også god trivsel.

Kartleggingen viser også at funnene fra gjennomgått forskning ikke er entydige. Faktorene som påvirker elevenes læring er sammensatte og henger dynamisk sammen.
Kunnskapsdepartementet vil nå vurdere om det skal tas ta initiativ til økt forskning på dette området.

Lenke til rapport fra Østlandsforskning "Kunnskapsstatus om skolebygg"